I foreldretvister om barn spiller sakkyndige ofte en viktig rolle. Artikkelen belyser ulike sider ved sakkyndigrollen og ved samspillet mellom juss og psykologi. Det reises spørsmål ved det store antall forlik som inngås i saker med alvorlige konflikter. Videre ser forfatterne nærmere på mandatet som fastsettes for sakkyndige utredninger, som danner ramme og en sentral premiss for arbeidet. Med utgangspunkt i en forståelse av psykologi som et fag for tvil, der absolutte sannheter bør være fraværende, diskuteres forholdet mellom liv og lære når psykologer foretar sakkyndigutredninger.