Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 63-76)
av Michael-James Clifton
Sammendrag

Artikkelen tar opp EU-domstolens og Underrettens nylige endring i praksis vedrørende EØS‑/EFTA-staters og EFTAs overvåkingsorgans (ESAs) adgang til å intervenere i institusjonelle saker hvor begjæring om intervensjon ikke har blitt tatt til følge. De fem seneste kjennelsene fra EU-domstolen, Underretten og EFTA-domstolen som behandler spørsmålet om intervensjon i institusjonelle saker, analyseres. Det anføres at å nekte EØS-/EFTA-stater og ESA å intervenere med den begrunnelsen at de kun er å anse som privilegerte juridiske personer, hindrer oppfyllelsen av intensjonen bak EØS-avtalen. I tillegg til å bryte med tidligere praksis fra EU-domstolen fører den nye tolkningen til både politiske og rettslige problemer. Avslutningsvis drøftes den nåværende tilstanden hva gjelder ensartethet og gjensidighet for stater og institusjoner for de tre domstolene, og det konkluderes med at den nyere praksisen fra EU-domstolen bør reverseres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 77-88)
av Tor-Inge Harbo
Sammendrag

Domstolene har ved flere anledninger uttalt generelt og kategorisk at de vil være tilbakeholdne med å overprøve den innkjøpsfaglige vurdering som foretas av offentlige organer når de kjøper varer, tjenester eller bygg- og anleggstjenester. En gjennomgang av nyere dommer viser at dette prinsipielle standpunkt ikke følges opp i praksis. Etter forfatterens syn er det mange grunner til at domstolen bør overprøve den innkjøpsfaglige vurderingen. Han hevder at i de tilfeller domstolen vil tilkjenne en urettmessig forbigått leverandør erstatning for den positive kontraktsinteressen, må den nødvendigvis også gå langt i åoverprøve de skjønnsmessige sider av anskaffelsesavgjørelsen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 89-108)
av Trude Haugli og Grethe Nordhelle
Sammendrag

I foreldretvister om barn spiller sakkyndige ofte en viktig rolle. Artikkelen belyser ulike sider ved sakkyndigrollen og ved samspillet mellom juss og psykologi. Det reises spørsmål ved det store antall forlik som inngås i saker med alvorlige konflikter. Videre ser forfatterne nærmere på mandatet som fastsettes for sakkyndige utredninger, som danner ramme og en sentral premiss for arbeidet. Med utgangspunkt i en forståelse av psykologi som et fag for tvil, der absolutte sannheter bør være fraværende, diskuteres forholdet mellom liv og lære når psykologer foretar sakkyndigutredninger.

(side 109-124)
av Gunnar Grendstad,, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg
Sammendrag

I Lov og Rett nr. 10 2013 tar Morten Nadim utgangspunkt i vår forskning på dommeratferd og stiller spørsmålet «Er Høyesterettsdommerne politisk farget?» Ut fra sin analyse av vota til de 17 dommerne som deltok i Kløfta-saken, kan Nadim ikke besvare spørsmålet bekreftende. Men Nadim mener at dommernes politiske bakgrunn likevel må ha betydning for dommervotering, og at denne bakgrunnen kan bekreftes gjennom andre metoder. I vårt tilsvar til Nadim diskuterer vi hans prisverdige bidrag til analyse av dommeratferd, vi reanalyserer Nadims data gjennom en mer effektiv statistisk metode, og vi demonstrerer statsvennligheten i Norges Høyesterett. Vi konkluderer, for å bruke Nadims formulering, at høyesterettsdommerne er politisk farget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon