Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-13)
av Lars Finholt Jansen
Sammendrag

Ny utlendingslov trådte i kraft første januar 2009. Systemet for å forstå vilkårene for å få innvilget beskyttelse i Norge ble betydelig mer oversiktlig med den nye loven. Den nedre grensen for når en asylsøker kan få innvilget beskyttelse, er derimot noe uklar, noe jeg vil vise gjennom denne artikkelen. Den tidligere utlendingsloven hadde en bestemmelse som vernet utlendinger mot retur til sitt hjemland dersom de der stod i fare for behandling lignende den som forbys etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3. Ord-lyden var imidlertid ikke helt identisk med artikkel 3. I den nye loven har lovgiver gitt ordlyden en tilføyelse, slik at den nå er nærmest identisk med EMK artikkel 3. Ordlyden i den nye utlendingsloven sier altså at utlendinger som risikerer nedverdigende behandling i sitt hjemland, skal innvilges beskyttelse og flyktningstatus. Har lovgiver ment å utvide gruppen av subjekter for asylinstituttet?

Vitenskapelig publikasjon
(side 14-32)
av Marianne Reusch
Sammendrag

Reguleringsplanlegging med utfyllende planbestemmelser gir kommunene mulighet til å treffe beslutninger med høyt detaljnivå om arealbruk. I kommunens behandling av den enkelte byggesak er adgangen til detaljstyring gjennom å knytte plikter til vedtaket mer begrenset enn i planleggingsfasen. I denne artikkelen kartlegges vilkårsadgangen når det gis tillatelser til tiltak etter plan- og bygningsloven. Både lovens eksplisitte vilkårshjemler og vilkårsadgangen som følge av at det foreligger en skjønnsmessig avslagsgrunn, behandles. Det vises at summen av kommunens muligheter i praksis gjør at vilkårsadgangen er ganske stor. Videre drøftes om det også finnes rom for å stille vilkår ved lovbundne vedtak, først og fremst der søkeren har krav på byggetillatelse i samsvar med plan, jf. plan- og bygningsloven § 21-4 første ledd. Det konkluderes med at det også her kan være et visst rom for å stille vilkår for å avbøte skadevirkninger av tiltaket.

(side 33-44)
av Jon Petter Rui
Sammendrag

Forfatteren påviser at Høyesterett ikke har forholdt seg helt konsekvent når det gjelder rammene for siling av bevisanker etter straffeprosessloven § 321 annet ledd. Det tas til orde for at Høyesterett i de to siste sentrale avgjørelsene om tematikken trekker for vide rammer for ankesilingen, og at den beste rettspolitiske løsningen for en rettssikker ankesiling er at den gjennomføres kun på grunnlag av lyd- og bildeopptak fra hovedforhandlingen i tingretten. Derimot bør en ikke gå inn påden samme bruk av lyd- og bildeopptak ved lagmannsrettens behandling av ankesaker som i Sverige, hvor selve ankeforhandlingen i hovedsak baseres på avspilling av lyd- og bildeopptak.

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-60)
av Terese Smith Ulseth
Sammendrag

Ansattevalgte styremedlemmer står i en særstilling som begrunner en egen drøftelse av deres taushetsplikt. De ansattevalgte styremedlemmene har en lojalitetsplikt mot selskapet samtidig som de skal representere de ansatte. Spørsmålet er hvordan man harmoniserer denne «doble lojalitetsplikten» ved en eventuell motstrid. Temaet illustrerer motsetningen og samspillet mellom selskapsrett og arbeidsrett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon