Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 581-601)
av Ole Chr. Moen
Sammendrag

Hovedprinsippene i lov om Statens pensjonskasse har vært uendret siden 1917, og garantien om 66 prosent av siste lønn i alderspensjon har hittil også overlevd pensjonsreformen. I denne artikkelen tar jeg opp noen utfordringer ved å videreføre alderspensjonen i Statens pensjonskasse etter pensjonsreformen. For medlemmene er det tjenestepensjonsordningen som bestemmer samlet pensjonsnivå, mens folketrygden blir sekundær (bruttosystem).

Pensjonsordningen ble etablert ut fra ønsket om å innføre aldersgrenser og å få de eldste ut av tjeneste. Pensjonsreformen bygger derimot på ønsket om å beholde folk i arbeid. Hovedprinsippet i Statens pensjonskasse bryter med sentrale hensyn bak pensjonsreformen. Enda sterkere motsetning er det mellom AFP-ordningen, som gir adgang til å motta pensjon mellom 62 og 67 år, og ny folketrygd. Samordningen med særtillegg har ført til at deltidsansatte i lav stilling ikke gis medlemskap, se Arbeidsrettens dom av 21. juni 2013 i sak nr.10/2010.

(side 602-608)
av Ola Ø. Nisja
Sammendrag

Artikkelen gir en introduksjon til problemstillingen kolliderende (konkurrerende) standardvilkår og gjennomgår oppdatert kildemateriale. Etter forfatterens oppfatning er det verken grunnlag eller behov for noen ytterligere spesifikk regulering av hvordan slike situasjoner skal løses i norsk rett.

Vitenskapelig publikasjon
(side 609-629)
av Jon Kåre Skiple, Frøy Gudbrandsen og Gunnar Grendstad
Sammendrag

Høyesteretts avgjørelser i Shabazi- og Delicsakene (Rt. 2012 s. 1985, Rt. 2012 s.2039) var i utakt med den alminnelige rettsoppfatning: et flertall av den norske befolkningen ønsket å legge mer vekt på barnas beste, mens flertallet i Høyesterett la mer vekt på innvandringspolitiske hensyn. Forfatterne diskuterer den alminnelige rettsoppfatningen og viser hvordan den kan undersøkes som et bidrag til rettskildelæren. Men samtidig er Høyesteretts legitimitet mindre avhengig av den alminnelige rettsoppfatning fordi befolkningen allerede har høy tillit til hvordan Høyesterett løser sin samfunnsoppgave, og fordi dommerne er utpekt på en slik måte at de speiler det samfunnet vi har.

(side 630-639)
av Jørgen Spangen Iversen
Sammendrag

Innlegget omhandler den nylig vedtatte ungdomsstraffen. Ifølge forfatteren gir ordningen ungdomsstormøtet – som står ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraffen – altfor stor grad av formell kompetanse til å differensiere ungdomsstraffens repressive eller pønale omfang. Dette er meget uheldig med tanke på de krav til rettslikhet, forutberegnelighet og ensartet praksis som tidligere er blitt stilt, og som fortsatt bør stilles ved gjennomføringen av strafferettslige reaksjoner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon