Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Marius Emberland
(side 515-534)
av Carl Baudenbacher
Sammendrag

Artikkelen omhandler EFTA-domstolens samhandling med norske domstoler og hvordan dette har stimulert spredningen av EØS-rett i Norge. Et særlig fokus rettes mot sentrale aspekter ved ordningen med prejudisielle foreleggelser iEFTA-pilaren i EØS. Blant annet: Omfanget av plikten til å forelegge for domstoler som avsier avgjørelser som etter nasjonal rett ikke kan bringes inn for en høyere rett, spørsmålet om hvem som håndhever denne forpliktelsen, og spørsmålet om hvor rådgivende rådgivende uttalelser er.

(side 535-546)
av Arnfinn Bårdsen
Sammendrag

Artikkelen bygger på deler av foredraget «Reflections on the interaction between the Norwegian Supreme Court, the EFTA Court and the European Court on Human Rights», som ble holdt på et seminar i Tromsø 19. april 2013 om internasjonale domstoler og deres betydning for norsk rettsliv, i regi av Hålogaland lagmannsrett og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Den tar særlig opp spørsmål knyttet til rådgivende tolkningsuttalelser fra EFTA-domstolen, blant annet i lys av Høyesteretts dom i Rt. 2013 side 258 (STX).

(side 547-554)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Mer enn 40 prosent av jordbruksarealet drives av en leietager – i det overveiende antall tilfeller som tilleggsjord. Især for å gjøre det lettere for den som driver jordbruksjord, å bli eier av slik tilleggsjord.

Vitenskapelig publikasjon
(side 555-574)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Finnmarkskommisjonens to første rapporter utgjør de første konkrete utredningsresultatene for bestemte landområder etter over 30 år med drøfting og utredning av samenes rettigheter til «land og vann». I rapportene erkjennes det at folk på Stjernøya, Seiland og i Nesseby har brukt sine tradisjonsområder i samme grad og omfang som folk i Manndalen, som vant eiendomsrett i Svartskog-dommen, jf. Rt. 2001 s. 1229. Kommisjonen kommer likevel til at de i praksis ikke har mer omfattende rettigheter til disse områdene enn det som alt er lovfestet i finnmarksloven §§ 22 og 23. I denne artikkelen blir kommisjonens materielle vurderinger gjennomgått, hvor det blir satt søkelys på dens bevisvurderinger og rettsanvendelse, og dermed begrunnelsen for dens konklusjoner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon