Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 449-450)
av Giuditta Cordero-Moss
Vitenskapelig publikasjon
(side 451-467)
av Hans Peder Hvide Bang
Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over virkemidler som nyttes innen matlovgivningen for å ivareta redelighetshensynet, dvs. for å hindre villedning av forbruker. At temaet er aktuelt, viste seg senest i den såkalte «hestekjøttskandalen». På grunn av matlovgivningens internasjonale karakter må norske rettsanvendere forholde seg til regelverk på tre nivåer, det globale, det europeiske og det nasjonale. Et annet kjennetegn er bruken av internasjonale standarder. Dette gir spesielle utfordringer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 468-487)
av Marie Nesvik
Sammendrag

Artikkelen redegjør for utviklingen av tilknytningsfaktoren «det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utfører sitt arbeid», som er sentral ved avgjørelsen av jurisdiksjons- og lovvalgsspørsmål i saker om individuelle arbeidsavtaler. Normalt vil det være enkelt å fastslå i hvilket land en arbeidstaker arbeider, men for flypersonell som flyr internasjonale ruter, fremstår det ikke som opplagt hvor arbeidet vanligvis utføres, eller om det i det hele tatt er mulig å lokalisere et slikt sted. Utviklingen av tilknytningsfaktoren viser imidlertid at det er mulig å fastsette hvor flypersonell arbeider, og at dette stedet normalt vil være der hvor basen vedkommende arbeidstaker er tilknyttet, ligger. Videre illustrerer utviklingen overføringsverdien mellom jurisdiksjons- og lovvalgsreglene og hvorfor det er så viktig at den ulovfestede retten på lovvalgsområdet i Norge følger EU-landenes løsning.

(side 488-499)
av Eivind Smith
Sammendrag

De siste år har Høyesterett avsagt flere dommer av stor betydning for vår forståelse av forbudet mot retroaktiv lovgivning i grunnloven § 97. Sett i sammenheng gir de en sjelden mulighet for opprydning og forenkling.

Jens Edvin Andreassen Skoghøy går inn for å forstå hele bestemmelsen som en norm om bred interesseavveining. Etter noen bemerkninger av rettskildemessig karakter (om dommeruttalelser utenfor domspremissene) viser Smith at et slikt syn stemmer dårlig med nøkkelformuleringer i domspremissene. Dessuten stemmer det antagelig dårlig med vår rettskultur, og det er i alle fall vanskelig å forlike med overordnede betraktninger om forholdet mellom domstoler og folkevalgte organer i et styringssystem som vårt.

I stedet slår forfatteren til lyd for å holde fast ved den hovedlinje som synes å avtegne seg i nyere praksis: Å fastholde den ideologiske kjerne i § 97 som forbudet mot ex post facto-lovgivning representerer. Samtidig er det på tide å fastslå at alminnelig samfunnsregulering ikke rammes av § 97.

(side 503-511)
av Finn Haugen
Sammendrag

Artikkelen er et innspill i debatten om utilregnelighet i norsk strafferett. Med sin erfaring fra store straffesaker som bakteppe foreslår forfatteren at utilregnelighet gjøres til et rent juridisk begrep, at det skal kreves overveiende sannsynlighet for å konkludere med utilregnelighet, at hovedforhandlingen først behandler og avgjør spørsmålet om tiltalte har foretatt handlingen, og med hvilken grad av subjektiv skyld, og at det deretter ved behov foretas en rettspsykiatrisk observasjon, hvoretter hovedforhandlingen fortsetter med behandling av tilregnelighetsspørsmålet og fastsettelse av reaksjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon