Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 257-258)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-274)
av Ingun Fornes
Sammendrag

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 37 bokstav c at barn som varetektsfengsles som utgangspunkt ikke skal plasseres sammen med voksne. Unntak fra dette adskillelseskravet kan gjøres der det er i samsvar med barnets beste. INorge er den praktiske hovedregelen at barn i varetekt plasseres sammen med voksne. Det drøftes i artikkelen om denne praksisen er i samsvar med barnekonvensjonens krav. Videre drøftes Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt. 2012 s.274 i lys av barnekonvensjonens krav. Til sist drøftes de særlige utfordringer som oppstår når adskillelseskravet skal gjennomføres i norsk rett.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 275-294)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Dommen mot den tyske kriminalassistenten Karl-Hans Herman Klinge er i ettertiden blitt stående som eksempel på at flertallet i norsk Høyesterett satte Grunnloven og våre grunnleggende rettsprinsipper til side i rettsoppgjøret mot fremmede voldsmenn. Et grunnlag for dommen var en anordning vedtatt av Londonregjeringen i mai 1945, det vil si etter at handlingene ble begått. I denne artikkelen argumenterer jeg for at Klinge og de andre ikke ble dømt etter tilbakevirkende lovgivning. Den rettsoppfatningen som flertallet av Høyesterett bygget på, var den samme som Høyesterett uttrykte allerede i desember 1940 da de nedla sine embeter. Behandlingen av Klinge var helt i samsvar med internasjonal rett, og den samme rettsoppfatningen ble lagt til grunn både av FN og i rettsoppgjøret i andre land. På dette grunnlaget kritiserer jeg også plenumsavgjørelsen i krigsforbrytersaken i Rt. 2010 s. 1445.

(side 295-310)
av Stig H. Solheim
Sammendrag

EMDs avgjørelse i saken Lindheim m.fl. mot Norge har skapt ny debatt om forholdet mellom festere og grunneiere vedrørende retten til forlengelse av etablerte festeforhold. Det eksisterer over 300.000 festeforhold i Norge per i dag, og saken fortjener derfor oppmerksomhet. Lovgiver har også allerede varslet at det vil komme en lovrevisjon på området. I artikkelen analyseres EMDs dom for å belyse den rettsuklarhet som har oppstått. Drøftelsene viser at konsekvensene av dommen ikke behøver å bli så store som enkelte har antydet. Selv om konklusjonen er at tomtefestelovgivningen må endres, viser redegjørelsen at norske myndigheter fortsatt har en betydelig handlefrihet med tanke på hvordan den fremtidige tomtefestelovgivningen skal se ut.

(side 311-316)
av Ola Ø. Nisja og Arne-Martin H. Sørli
Sammendrag

Forfatterne kommenterer Markus Hoel Lies artikkel i Lov og Rett, 2012 s. 407 flg. og fremhever at den klare hovedregelen nå er at erstatningskrav basert på ugyldige forvaltningsvedtak må begrunnes i arbeidsgiveransvaret. Forfatterne mener det ikke er grunnlag for å begrense rekkevidden av Rt. 2010 side 291 (Vangendommen) til kun å gjelde plan- og bygningsretten eller kommunalt ansvar.

Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon