Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 195-213)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Når eiendomsmegleren står for det økonomiske oppgjøret ved salg av fast eiendom, utsteder selgeren i alminnelighet en såkalt sikringsobligasjon, som også setter grenser for selgerens rettslige rådighet. Den gir panterett i salgsobjektet for et beløp svarende til kjøpesummen, med megleren som panthaver – men den hvis interesse som skal dekkes, er først og fremst kjøperen. Artikkelen redegjør for bruken av sikringsobligasjon og om meglerens rettigheter og plikter i den forbindelse – herunder om hans ansvar ved for tidlig slettelse, jf. Rt. 2012 s. 335.

Vitenskapelig publikasjon
(side 214-231)
av Andreas Motzfeldt Kravik og Mads Andenæs
Sammendrag

Samspillet mellom menneskerettene og internasjonal humanitærrett (IHR) avgjør de rettslige rammer for militære styrker ved bruk av makt i væpnede konflikter. En rekke menneskeretter, særlig retten til liv og vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, setter rammer for statlig maktutøvelse som er snevrere enn dem som følger av IHR. Samordningen mellom menneskerettene og IHR er aktualisert i internasjonale militæroperasjoner i blant annet Kosovo, Afghanistan og Libya, hvor også Norge har deltatt. Samordningen er hyppig oppe i akademisk og mellomstatlig diskusjon. Tre prinsipielle syn har vært gjort gjeldende: (1) menneskerettene gjelder ikke i væpnet konflikt; (2) menneskerettene gjelder med IHR som lex specialis som får forrang som sådan; og (3) menneskerettene og IHR utfyller hverandre, og samordningen må løses på regelnivå etter vanlig folkerettslig metode. Artikkelen finner støtte i senere års internasjonal rettspraksis for det tredje og siste alternativet som styrker individets beskyttelse i væpnet konflikt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 232-247)
av Magnus Matningsdal
Sammendrag

I denne artikkelen drøftes om tingretten ved første gangs fengsling kan imøtekomme en anmodning fra siktede om å slippe å være til stede under fengslingsmøtet. Forfatteren påviser at forarbeidene til straffeprosessloven klart forutsetter at retten kan imøtekomme en slik anmodning. En kjennelse av Høyesteretts ankeutvalg inntatt i Rt. 2011 s. 589 har imidlertid i praksis blitt forstått slik at retten ikke kan imøtekomme slike anmodninger. I artikkelen konkluderes det med at denne kjennelsen ikke kan få en slik konsekvens.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon