Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-20)
av Tone Davik og Åse Langballe
Sammendrag

Artikkelen tar for seg utfordringer ved behandling av saker i strafferettssystemet når det er mistanke om vold og overgrep mot de yngste barna. En presentasjon av vitne- og utviklingspsykologiske aspekter blir knyttet opp mot erfaringer fra avhør gjennom en case. Små barns muligheter til å fremstå som pålitelige vitner reduseres gjennom rettssystemets praksis og rammevilkår for gjennomføring av avhørene, og på grunn av manglende kompetanse. De yngste barnas rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt.

Artikkelen viser at det trengs vitenskapelig utprøving og tilpasning av gjeldende avhørsmetodikk for denne gruppen av barn. Utfordringene ligger særlig i å tillempe avhørssituasjonen til det enkelte barnet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-37)
av Steinar Fredriksen
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i at straffeloven § 333 har en dobbelfunksjon, som både straffebud og inngrepshjemmel. Det gis en kort oversikt over innholdet i bestemmelsen, før det redegjøres for at dobbelfunksjonen ikke forelå da bestemmelsen ble vedtatt, idet det den gang var særskilt lovhjemmel for adgangen til å pålegge personer å oppgi sine personalia. Det omtales deretter at § 333 er utformet på en måte som gjør at den som inngrepshjemmel betraktet, ikke fullt ut kan anses å oppfylle legalitetsprinsippets klarhetskrav. Det undersøkes om politiloven § 7 kan tjene som alternativt hjemmelsgrunnlag for pålegg om å oppgi personalia, men det konkluderes med at denne ikke er egnet til å erstatte straffeloven § 333. Avslutningsvis fremmes det forslag til en ny, separat påleggshjemmel som inntas i politiloven, og til omformulering av straffebudet.

(side 38-50)
av Håvard H. Holdø
Sammendrag

Mens eiendomsretten og tiltrådte begrensede rettigheter til fast eiendom ikke er gjenstand for foreldelse, vil retten til å få slike rettigheter kunne foreldes. Iartikkelen behandles problemstillinger knyttet til foreldelse av rettigheter i forbindelse med løsningsretter og andre opsjoner. Som det fremgår av fremstillingen, må utgangspunktet om at denne type rettigheter er gjenstand for foreldelse, nyanseres.Artikkelen bygger på forfatterens fremstilling i boken Kjørven mfl., Foreldelse av fordringer, (Oslo 2011). Artikkelen dedikeres til medforfatter av boken, Jon Vegard Lervåg, som brått gikk bort 22. juli 2011.

(side 51-66)
av Kåre Lilleholt
Sammendrag

EU-kommisjonen la hausten 2011 fram eit utkast til forordning om ein sams europeisk kjøpsrett. Forordninga er EØS-relevant. Dersom forordninga blir vedteken, får kvart medlemsland ei ny regulering av kontraktar om kjøp, om levering av digitalt innhald og om tenester knytte til slike kontraktar. Reguleringa omfattar ikkje berre kjøpsretten i tradisjonell forstand, men òg reglar om avtaleinngåing, ugyldige avtalar, avtaletolking, angrerett og forelding. Denne reguleringa kjem i tillegg til eksisterande nasjonal rett og skal kunne veljast av partane i avtalar over landegrensene. Forfattaren går gjennom bakgrunnen for arbeidet med ein europeisk kjøpsrett og mottakinga av utkastet så langt. Vidare blir delar av innhaldet presenterte nærare, særleg føresegnene om forbrukarvern, avtaleinngåing og forelding.

(side 67-84)
av Silje Karine Nordtveit
Sammendrag

En avtale om pantsettelse eller overdragelse av enkle pengekrav kan gi opphav til tvister både mellom avtalens parter og mellom en av avtalens parter og utenforstående tredjeparter, som for eksempel avhenderens kreditorer eller andre avtalesuksessorer (omsetningserververe). I artikkelen drøftes hvilket lands rett som skal legges til grunn for løsning av rettighetskonflikter mellom en av partene i overføringsavtalen og tredjeparter i tilfeller der partene eller det aktuelle kravet har tilknytning til to eller flere ulike jurisdiksjoner.

Vitenskapelig publikasjon
(side 85-102)
av Inger Marie Sunde
Sammendrag

«Økosystemeffekten» betegner at sosiale medier som Facebook og YouTube inngår i en større sammenheng med gjensidig forsterkende effekter. Bruken av mediene har konsekvenser for personvernet fordi opplysninger kan utnyttes i en annen kontekst enn de ble publisert for og få uheldige følger for den de gjelder. Krenkelser kan dessuten bli varige som følge av vidtrekkende spredning og lagring av data og effektive tjenester som søker opp den krenkende informasjonen. Artikkelen tar utgangspunkt i at innholdet i personvernet må reformuleres og presiseres i takt med samfunnsutviklingen, og at det gjelder en rett til å ha et effektivt personvern også på internett. Det antas at filtrering bør innføres for å få brakt vedvarende krenkelser til opphør. Videre drøftes «retten til å bli glemt» og om lovgiver burde innføre et fotoforbud. Bakteppet er ytringer som er rettsstridige, og i tillegg, ytringer som er lovlige, men som blir et problem over tid. Temaet er aktuelt i lys av EU-domstolens dommer om filtrering av 24. november 2011 og 13. februar 2012 og filosofen Mayer-Schonberges bok Delete (2011) om retten til å bli glemt.

(side 103-110)
av Pål S. Jensen
Sammendrag

Viltloven §20 forbyr «bruk av kunstig lys i jaktøyemed». Bestemmelsens rekkevidde har imidlertid ikke vært helt klar, og i Rt. 1989 s. 973 kom Høyesterett til at forbudet også fikk anvendelse på bruk av kunstig lys under ettersøk av en skadeskutt hjort. Forfatteren stiller seg kritisk til denne avgjørelsen og mener dette resultatet ikke har støtte i rettskildefaktorene. Videre etterlyses det at lovgiver nå reviderer viltlovens bestemmelser om bruk av lys.

(side 111-118)
av Christian Steen Eriksen
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår en høyesterettsdom om tolkning av kausjon. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Høyesterett i sin konkrete analyse av saken ikke tar utgangspunkt i etablerte begreper i kausjonsretten. Tilsynelatende har Høyesterett også lagt liten vekt på ordlyden i kausjonserklæringen og løst saken etter en konkret og individuell vurdering. Dette til tross for at Høyesterett i Rt. 2011 s. 1553, som også gjaldt tolkningen av en kausjon, nettopp har understreket ordlydens betydning.

(side 119-122)
av Finn Arnesen
Sammendrag

I Lov og Rett 2012 side 429 flg., «Akademisk ‘ryddeøvelse’ i EØS-retten», kommenterer lagdommer Iver Huitfeldt stipendiat Halvard Haukeland Fredriksens merknader til Borgarting lagmannsretts avgjørelse i den såkalte Edquistsaken – hvor Huitfeldt deltok – i Lov og Rett 2010 side 192 flg., «Rettslige følger av statlige brudd på EØS-regler som er operative i norsk rett». Denne saken, og Huitfeldts kommentarer, er egnet til å belyse noen av de spørsmålene som oppstår i skjæringsfeltet mellom det som, i mangel av noe bedre, kan kalles alminnelig norsk rett, og norsk rett med EØS-tilknytning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon