Det er brukt mye tid og ressurser på å finne fram til hensiktsmessige måter å identifisere bruks- og eierrettigheter på den tidligere umatrikulerte grunnen i Finnmark. Prosessen som ble valgt da finnmarksloven ble vedtatt i 2005, har hittil vært drøftet og kritisert på et teoretisk og lovteknisk plan. Våren 2012 framla Finnmarkskommisjonen sin første utredning, noe som gjør det mulig å drøfte ordningen ut fra praksis. I rapporten er det lagt til grunn at dens mandat ikke omfattet fastlegging av grenser mellom Finnmarkseiendommens grunn og private eiendommer utmålt før 1. juli 2006. I denne artikkelen drøftes det om fastsetting av slike grenser er en del av Finnmarkskommisjonens mandat, herunder om den valgte ordningen kan betraktes som hensiktsmessig i nasjonal rettsorden om så ikke er tilfelle.