Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 385-386)
av Are L. Brautaset
(side 387-406)
av Marte Eidsand Kjørven
Sammendrag

Artikkelen tar for seg anvendelse av avtaleloven §36 på avtaler om salg av finansielle instrumenter til forbruker, med utgangspunkt i Rt. 2012 s. 355 (Lognvik-saken). Det anføres blant annet at man må se hen til øvrige ugyldighetsregler, verdipapirrettens krav til god forretningsskikk og direktivet om urimelige vilkår i forbrukeravtaler ved anvendelse av avtaleloven §36 på disse avtaletypene. At Høyesteretts flertall i Lognvik-saken ikke har sett hen til disse kildene i sin begrunnelse påpekes som mangler ved rettsanvendelsen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 407-423)
av Markus Hoel Lie
Sammendrag

Artikkelen drøfter på hvilke områder det gjelder et objektivt erstatningsansvar ved uriktig offentlig myndighetsutøving. Etter en analyse av høyesterettspraksis, og særlig Rt. 2010 s. 291 (Vangen Eiendom), legges det til grunn at det i praksis foreligger et tilnærmet objektivt ansvar for staten, men at ansvaret er mindre strengt for kommunen. For øvrig konkluderes det med at objektivt ansvar er særlig aktuelt ved feiltolkning av skjønnsmessige hjemler som åpner for høyintense inngrep i den personlige integritet.

Kommentar
(side 429-437)
av Iver Huitfeldt
Sammendrag

Borgarting lagmannsrett avsa i 2010 dom i en sak om EØS-rett og utbytteskatt, der artikkelforfatteren var en av dommerne. Lagmannsrettens dom ble utsatt for kritikk fra akademisk hold mens saken sto for Høyesterett. En del av kritikken var berettiget,men på de avgjørende punktene fulgte Høyesterett ikke akademias advarende pekefinger: alminnelig norsk rett gir ikke erstatning for manglende, mangelfull eller dårlig lovgivning! Og det kan neppe utledes av det EØS-rettslige ekvivalensprinsippet at EØS-retten materielt må sidestilles med Grunnloven. Artikkelforfatteren påpeker ellers at det ikke er domstolenes oppgave å ta opp «interessante spørsmål» en sak kan gi opphav til. Domstolene tar stilling til saker slik de blir prosedert.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon