Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 323-338)
av Eivind Smith
Sammendrag

Det utvalget som i 2009 ble nedsatt av Stortingets presidentskap for å utrede «en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett», avga sin rapport i januar 2012. Rapporten har ikke utløst omfattende debatt, men fortjener å bli tatt på alvor – ikke bare som uttrykk for et menneskerettsvennlig syn, men særlig ut fra utvalgets forslag til utforming av nye grunnlovsbestemmelser. Med utgangspunkt i noen bemerkninger om at grunnloven bør kunne leses av enhver, oppsummerer denne artikkelen noe av forfatterens tidligere fremførte kritikk mot forslaget og går nærmere inn på mer generelle spørsmål vedrørende forslagene til bestemmelser om maktfordeling (domstolskontroll og legalitetsprinsipp) og om det politiske flertallets adgang til å begrense både gamle og nye rettigheter ved vanlig lov. Den avrundes med en skisse til en «katalog» over operative rettigheter som vi i Norge omkring 2014 vil kunne ta på alvor.

(side 339-350)
av Trond Sollund og Simen Ausland
Sammendrag

Artikkelen vurderer eierskap til opsjoner under riggkontrakter. I vurderingen inngår drøftelser av hvorvidt en riggkontrakt må anses å være inngått på vegne av rettighetshavergruppen eller for operatørens regning og risiko, samt hvorvidt opsjoner under en kontrakt inngått på vegne av rettighetshavergruppen er å anse som rettighetshavergruppens eiendom eller om operatøren fritt kan råde over opsjonene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 351-358)
av Øyvind Kvalnes og Veronica Morino
Sammendrag

En norsk bedrift er i ferd med å etablere seg i et nytt land. Der er det obligatorisk med HMS-kurs for alle ansatte. Det eneste kurset som er tilgjengelig, leveres av lokale politifolk. Daglig leder i bedriften forhører seg blant bekjente i landet, og får høre at det er et meget godt og lærerikt kurs. Han får imidlertid også høre at fakturaen for kurset vil være utstedt av den lokale politimesteren. Betalingen vil gå rett inn på hans private konto. Det er uvisst om dette er en del av lønnsbetingelsene hans i politiet. Daglig leder er usikker på om det vil være riktig å akseptere en slik ordning. Kan det betegnes som korrupsjon? Er det en form for bestikkelse av offentlig tjenestemann? Uten å melde seg på kurs og betale fakturaen til politimesteren, synes det å være umulig å drive forretninger i dette landet. Det er vanlig praksis blant andre utenlandske bedrifter å godta disse vilkårene. En norsk næringslivsavis har vist interesse for hvordan norske bedrifter forholder seg til den angivelige korrupsjonskulturen i dette landet, og kommer trolig til å finne ut om HMS-kurset og betalingsbetingelsene der.

(side 359-362)
av Sverre Lodgaard
Sammendrag

Ved å ignorere forsøkene på våpenhvile og bombe vei for opprørerne til Tripoli, gikk NATO-landene langt ut over Sikerhetsrådets resolusjon 1973, som ble lagt til grunn for intervensjonen. Hadde resolusjonen sagt at siktemålet var regimeskifte ved hjelp av militær makt, hadde den aldri blitt vedtatt.

(side 363-369)
av Kjetil Mujezinović Larsen
Sammendrag

Artikkelen er en kommentar til Sverre Lodgaards artikkel «Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 om beskyttelse av sivilbefolkningen i Libya». Kommentaren redegjør for generelle prinsipper for tolking av Sikkerhetsrådsresolusjoner, hvor hovedpoenget er at målet med slik tolking skal være å oppfylle Sikkerhetsrådets intensjoner. Deretter gis en kortfattet redegjørelse for tolkingen av enkelte bestemmelser i resolusjon 1973.

(side 370-378)
av Ulf-Einar Staalesen
Sammendrag

Artikkelen er et tilsvar til innlegg i Lov og Rett nr. 1 2012 fra advokatene Andreas Nordby, Ole Andenæs og Borgar Høgetveit Berg vedrørende tvl. §29-13 annet ledd som gir lagmannsretten en generell adgang til å nekte å fremme anke over tingrettsdommer dersom retten finner «klart at anken ikke vil føre fram». Forfatteren mener at bestemmelsen har lite i norsk rettspleie å gjøre og peker på så vel prinsipielle som rasjonelle argumenter mot bestemmelsen. At Høyesterett ved lagmannsrettens nektelsesbeslutning ikke har adgang til å prøve annet enn lagmannsrettens saksbehandling, er spesielt uheldig så lenge det samtidig ikke stilles særlige krav til bevissikring av parter og vitners forklaringer i tingretten. Dette innebærer at lagmannsretten har et usikkert grunnlag for å vurdere sakens materielle side. Videre fremhever forfatteren de habilitetsproblemer bestemmelsen medfører i de tilfelle lagmannsretten fremmer en sak etter først å ha vurdert om saken skal nektes fremmet.

Replikk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon