Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 257-258)
av Kristin Bjella
(side 260-269)
av Einar Bergsholm
Sammendrag

I skjæringspunktet mellom privatrett og offentlig rett oppstår det av og til spørsmål om hvilken gjennomslagskraft offentlige hensyn har i forholdet mellom partene. Artikkelen drøfter noen konkrete følger av at delingstillatelse nektes etter jordloven §12.

(side 272-283)
av Tor-Inge Harbo
Sammendrag

I artikkelen diskuterer forfatteren Den europeiske menneskerettighetsdomstolens andre krusifiksdom og virkningen av den for ettertiden. Forfatteren hevder at storkammeret benyttet en annen rettsregel enn den delkammeret la til grunn for sin dom i samme sak. Denne rettsregelen fastslår at religionsfriheten er ivaretatt også i det tilfellet der forholdet mellom religion og samfunn er fundert på læren om religiøs toleranse. Videre hevdes det at rettsregelen i storkammerdommen er den samme som domstolen har lagt til grunn i tidligere saker, noe som har betydning for dommens prejudikatsverdi.

Vitenskapelig publikasjon
(side 285-300)
av Markus Hoel Lie
Sammendrag

Den 8. november 2007 avsa Høyesterett i avdeling en enstemmig dom som tok stilling til domstolenes adgang til å prøve utvisningsvedtak etter daværende utlendingslov (lov nr. 64/1988) §30 andre ledd. Bestemmelsen åpnet for å utvise utlendinger som utgjorde en fare for «rikets sikkerhet». Selv om loven er endret siden dommen ble avsagt, er dommen av flere grunner interessant.

(side 301-312)
av Ulf Stridbeck og Pål Grøndahl
Sammendrag

Artikkelen analyserer et tilfeldig utvalg av 49 avgjørelser fra Gjenopptakelseskommisjonen der en ny rettspsykiatrisk vurdering av domfeltes tilregnelighet har vært sentral. Det spesielle i de sakene som kommisjonen behandler, er at det domfelte forhold ofte har skjedd mange år tilbake i tid, gjennomsnittlig syv år, i noen tilfeller så mye som 30 år tilbake. De rettspsykiatrisk sakkyndige må følgelig også skue langt tilbake i tid for å vurdere domfeltes tilregnelighet på tiden for den første påklagede handlingen. Et annet funn er at i de fleste av de gjenåpnede sakene ble utilregnelighet ikke drøftet i den opprinnelige dommen. Vår tese er at saker hvor gjerningspersonen har en psykoseproblematikk i noen tilfeller går under radaren uten å bli oppdaget.

(side 313-320)
av Bjarne Kvam
Sammendrag

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon har i Juristkontakt nr. 3/2012 tatt til motmæle mot min artikkel «Er Datatilsynets lovtolkning for restriktiv?» i Lov og Rett nr. 1/2012. Artikkelens hovedfunn er at Datatilsynets lovtolkning over tid har vist en systematisk slagside, der viktige samfunnshensyn ikke er blitt tillagt tilstrekkelig vekt i sakene som er blitt klaget inn for Personvernnemnda i perioden 2001–2010. Thons kritikk av artikkelens hovedfunn bygger først og fremst på at tilsynet årlig kontrolleres av både departement og stortingskomité, og at klagesakene ikke er representative for tilsynets ordinære lovtolkning. Hans argumenter rokker imidlertid ikke ved artikkelens konklusjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon