Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 195-219)
av Sverre Blandhol
Sammendrag

I den senere tid er det blitt større oppmerksomhet om modellvalget i rettsmekling. I denne artikkelen diskuterer jeg tre sentrale spørsmål når det gjelder den praktiske betydning av modellvalget: om meklere følger den modellen de blir pålagt å bruke, om modellen meklere oppgir at de bruker svarer til det de gjør i praksis, og om modellvalget i det hele tatt spiller noen rolle for meklingsresultatet. På grunnlag av analyser der jeg trekker inn relevant empirisk forskning viser jeg at meklingsmodellen ikke alltid gir et godt uttrykk for det som foregår i mekling og at modellen sannsynligvis ikke spiller noen stor rolle for resultatene. Jeg tar også opp spørsmålet om hva det er som fremmer gode meklingsresultater, og diskuterer teori og empiri som taler for at tillitsforholdet mellom mekler og parter er av sentral betydning. Resultatene blir satt i sammenheng med utviklingen av meklingsforskningen som vitenskap. Artikkelens konklusjoner kan ha praktiske implikasjoner for regulering av meklerrollen, opplæring av meklere og rekruttering til meklerstillinger.

(side 220-239)
av Frederik Zimmer
Sammendrag

I lys av den senere tids utvikling tar artikkelen for seg hva som karakteriserer ulike typer av skatteparadis, i hvilken grad skatteparadisregler kan forsvares, hvordan skatteparadis kan utnyttes av skattyterne – lovlig og ulovlig – og hvilke mottiltak som er aktuelle fra ikke-paradisstater. Artikkelen avsluttes med noen refleksjoner over i hvilken grad bruk av skatteparadis kan forsvares. Et gjennomgående tema er at spørsmålet om informasjonsutveksling står sentralt.

(side 240-253)
av Gunnar Grendstad, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg
Sammendrag

En fruktbar debatt om Høyesteretts politiske funksjon må inkludere analyser av dommernes grunnholdninger. En ekspertundersøkelse blant Norges advokater med møterett for Høyesterett gir et gyldig mål på dommernes ideologi. Advokatenes vurderinger av dommernes plasseringer på den politiske høyre-venstredimensjonen er derfor et uttrykk for den alminnelige rettsoppfatningen om høyesterettsdommernes politiske grunnholdninger. Resultatene fra advokatundersøkelsen avdekker høyesterettsdommernes ideologiske posisjoner og demonstrerer koblinger mellom dommerbakgrunn og ideologi.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon