Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-150)
av Anine Kierulf
Sammendrag

Stortinget vedtok i 2004 å endre ytringsfrihetsbeskyttelsen i Grunnloven (Grl.) §100. Bestemmelsen representerer to nyheter i vår rettstradisjon: Den gir et «moderne» grunnlovsvern til en rettighet som også beskyttes av flere overnasjonale regelsett, herunder den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art.10. I tillegg har den, i motsetning til hva som er vanlig for grunnlovsbestemmelser, omfattende forarbeider. Denne artikkelen ser på i hvilken utstrekning Høyesterett har brukt Grl. §100, og hvordan bestemmelsen brukes når den brukes.Takk til gode venner, kollegaer og en anonym fagfelle for verdifulle innspill og konstruktiv kritikk. Ett metodisk fellestrekk ved sakene der Grl. §100 er anvendt diskuteres særlig, nemlig den plass forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen har fått i Høyesteretts praksis.

(side 151-169)
av Ørjan Salvesen Haukaas
Sammendrag

Det kan reises spørsmål ved om retten er helt fri til å vurdere tilknytningen til Norge når tvisteloven §4-3 (1) anvendes for å anlegge søksmål i Norge i internasjonale tvister, eller om man i tillegg må påvise et verneting i Norge etter et særlig rettsgrunnlag. Rt. 2010 s. 1197 tyder på at §4-3 (1) er en selvstendig hjemmel, men artikkelforfatteren konkluderer med at man i tillegg må påvise et verneting i Norge etter et særlig rettsgrunnlag. Dette henger sammen med at tilknytningsvurderingen som skal fortas antagelig skal gjøres etter objektive kriterier og ikke etter den tidligere individualiserende metode.

(side 170-178)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

I Lov og Rett hefte 10 for 2011 går Bjørnar Borvik til angrep på denne forfatters lederartikkel om nasjonal skjønnsmargin etter EMK i hefte 4. Mesteparten av Borviks artikkel handler om hvilken skjønnsmargin EMD ved vurderingen av om et inngrep i en EMK-rettighet er proporsjonalt, innvilger nasjonale myndigheter. Dette er imidlertid noe som denne forfatter ikke har uttalt noe om. Hovedbudskapet i lederartikkelen var at EMDs skjønnsmargin bare gjelder i forholdet mellom EMD og medlemsstatenes myndigheter (inklusive domstoler), og ikke ved nasjonale domstolers prøving av om inngrepet er proporsjonalt. Hvor intensivt nasjonale domstoler skal overprøve lovgiveres og forvaltningsorganers forholdsmessighetsvurdering av inngrep i EMK-rettigheter, beror fullt ut på nasjonal rett. Forfatteren mener at norske domstoler for enkelte rettigheter i vid utstrekning bør respektere lovgivernes forholdsmessighetsvurdering, mens de for andre rettigheter har gode faglige forutsetninger for en mer inngående overprøving. Etter forfatterens syn er det ingen grunn til at norske domstoler ved den konkrete forholdsmessighetsvurdering av et forvaltningsvedtak skal vise den samme tilbakeholdenhet ved overprøvingen som ved prøvingen av om inngrepshjemmelen er forholdsmessig.

(side 179-181)
av Georg Fr. Rieber-Mohn
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon