Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-86)
av Magnus Hellesylt
Sammendrag

I følge proposisjonen til konkurranseloven av 2004 skulle alminnelig sannsynlighetsovervekt for et lovstridig forhold være nok for ileggelse av overtredelsesgebyr. Forfatteren drøfter om dette kan anses som gjeldende rett, dels etter en internrettslig vurdering, og dels i lys av uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2. Hans konklusjon er at beviskravet ikke kan settes lavere enn klar sannsynlighetsovervekt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 87-103)
av Ingun Fornes
Sammendrag

I artikkelen drøftes utviklingen av bruk av samfunnsstraff i saker der domfelte var under 18 år på handlingstidspunktet. Av tre nyere saker fra Høyesterett fremgår det at hensynet til barnets beste er et hensyn av betydelig vekt også ved valg av straffereaksjon i slike saker. Høyesterett har også gitt et signal om at samfunnsstraff kan benyttes selv om den straff barnet ellers ville ha blitt idømt, klart ville overstige fengsel i ett år. I tillegg tyder utviklingen på at det vil bli lagt større vekt på at domfelte var et barn på handlingstidspunktet, uavhengig av hvor nær barnet på dette tidspunktet var å fylle 18 år.

Vitenskapelig publikasjon
(side 104-122)
av Eirik Bjørge
Sammendrag

Artikkelen behandler dynamisk eller evolutiv fortolking av traktater. Mens denne tolkingsteknikken, ikke minst i norsk sammenheng, har vært ansett som et særkjenne for menneskerettstraktatregimene, er det i realiteten slik at evolutiv fortolking forekommer like ofte i generell folkerett som i menneskerettssammenheng. Den gjennomgang som artikkelen foretar av folkerettsdommer fra ny og gammel tid, viser dette. Artikkelen setter evolutiv fortolking inn ikke bare i dens folkerettslige sammenheng, men også i historisk sammenheng. Begge disse sammenhengene gir grunnlag for å gå i rette med kritikken som har vært fremsatt mot evolutiv tolking av menneskerettskonvensjoner. Én av konklusjonene er at mens Den europeiske menneskerettsdomstols tolkingsstil noen ganger portretteres som radikal, er den sammenlignet med avgjørelser fra den generelle folkerett snarere for avmålt å regne.En tidligere utgave av artikkelen ble presentert på ph.d-lunsj ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, hvor Birgit Schlütter var kommentator. Stor takk rettes til henne, og også til Mads Andenæs, Geir Ulfstein, Jo Stigen, Martin Dawidowicz, Anine Kierulf, Erlend Leonhardsen, Ragnar Nordeide, Andreas Motzfeldt Kravik samt Lov og Retts fagfelle.

Vitenskapelig publikasjon
(side 123-128)
av Tor André Ulsted
Sammendrag

At et byggverk er ferdigstilt betyr ikke det samme i NS 3431 som i plan- og bygningsloven. Det kan få store konsekvenser for generalentreprenørene – særlig etter ikrafttredelsen av ny plan- og bygningslov. Problemet er at endrede vilkår har redusert effekten av midlertidig brukstillatelse som bindeledd mellom standardens og plan- og bygningslovens krav til ferdigstillelsesgrad. Etter tid-ligere plan- og bygningslov kunne entreprenøren normalt sette sin lit til at midlertidig brukstillatelse forelå på tidspunktet han hadde innkalt byggherren til overtakelsesforretning. Slik er det ikke lenger.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon