Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Giuditta Cordero-Moss
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-22)
av Andreas Nordby , Ole Andenæs og Borgar Høgetveit Berg
Sammendrag

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) trådte i kraft 1.januar 2008. Ved vedtakelsen ba Stortinget regjeringen «om å evaluere tvisteloven i løpet av tre år etter at loven er trådt i kraft».Se St.forh. 2004–2005 s. 2834, forhandlinger 13. juni 2005, jf. Innst.O. nr. 110 (2004–2005), vedtakets punkt B og Ot.prp. nr. 74 (2004–2005) s. 5. Justisdepartementet har opplyst at evaluerings-arbeidet som allerede delvis er i gang, vil intensiveres våren 2012. Som et innspill til dette arbeidet vil vi gi til beste enkelte synspunkter på hva som fungerer bra med tvisteloven og hva som fungerer mindre bra – sett fra et advokatperspektiv. Perspektivet er nok preget av virket som advokater i et stort advokatfirma som ofte håndterer store, kommersielle tvister med profesjonelle parter på begge sider. Flere av synspunktene bør imidlertid ha relevans uavhengig av sakstype og -omfang.En kollektiv takk til advokatene i Thommessens avdeling for tvisteløsning og prosedyre for innspill.

Vitenskapelig publikasjon
(side 23-44)
av Tore Lunde
Sammendrag

Direktivet om urimeleg handelspraksis har som mål å harmonisere medlemsstatane i EU/EØS sine reglar om urimeleg handelspraksis. I motsetnad til bruk av minimumsdirektiv, som har vore mest utbreidd på området for forbrukarvern, krev direktivet om urimeleg handelspraksis totalharmonisering. Kravet om totalharmonisering, i kombinasjon med bruk av ein vid generalklausul og skjønnsmessige vilkår, skaper særlege utfordringar for harmoniseringsformålet. Harmoniseringsteknikken reiser spørsmål om rekkevidda av direktivet, og kor fritt medlemsstatane står i å regulere samfunnsforhold som har berøringsflater til området for forbrukarvern. Artikkelen drøftar nokre utvalde problemstillingar som knyter seg til rekkevidda av direktivet, i lys av nyare praksis frå EU-domstolen. Artikkelen bygger på ei juridisk utgreiing for Konkurransetil-synet datert 7.januar 2011.

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-56)
av Bjarne Kvam
Sammendrag

I klagesakene Personvernnemnda behandlet fra 2001 til 2010, ble Datatilsynets vedtak omgjort helt eller delvis i ca. 50 prosent av tilfellene. Tilsynets argumentasjon har systematisk slagside ved at viktige samfunnsmessige hensyn ikke vektlegges tilstrekkelig ved lovtolkningen. Dette viser at Datatilsynets lovtolkning er for restriktiv og bør justeres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 57-64)
av Halvard Haukeland Fredriksen
Sammendrag

Nyere praksis fra EU-domstolen har aktualisert spørsmålet om hvor langt målsetningen om ensartet fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten rekker. Staten har nå gitt uttrykk for sitt syn i et skriftlig innlegg i en verserende sak for EU-domstolen, noe som gir opphav til noen kommentarer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon