Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 573-574)
av Anders Ryssdal
Vitenskapelig publikasjon
(side 575-595)
av Bjørnar Borvik
Sammendrag

Domstolane skal prøve om lovgjevinga held seg innafor dei skrankane som følgjer av Grunnlova, og prinsippa for denne prøvinga vart formulert av Høgsterett i plenumsavgjerda i Rt. 1976 s. 1 (Kløfta). Jens Edvin A. Skoghøy gjer i leiarartikkelen i Lov og Rett nr. 4 for 2011 gjeldande at desse prinsippa ikkje kan leggast til grunn for prøvinga av om lovgjevinga er foreineleg med vernet av menneskerettane i EMK. Han tek til orde for at det må utviklast eigne retningslinjer for denne prøvinga. Domstolane må innrømme lovgjevaren ein skjønnsmargin, og denne vil variere med kva artikkel i EMK prøvinga skjer opp mot. Forfattaren er kritisk til dette forslaget, og han meiner at intensiteten i prøvinga ikkje kan fastleggast på ein så enkel og likefram måte som Skoghøy legg opp til.

Vitenskapelig publikasjon
(side 596-617)
av Sverre Blandhol
Sammendrag

For at klienten skal kunne velge riktig mellom forlik og rettssak, må advokaten foreta en bedømmelse av prosessrisiko og sammenlikne sannsynlig utfall av rettssaken med et mulig forlikstilbud. Nyere forskning har avdekket feilkilder ved slike vurderinger og viser at parter ofte gjør økonomisk ukloke valg når det gjelder spørsmålet om å godta et forlikstilbud eller gå videre til sak. Saksøkere gjør oftere feil enn saksøkte, men når saksøkte først tar feil, er konsekvensene mye større. Idenne artikkelen diskuterer jeg mulige forklaringer på disse empiriske resultatene ut fra teorier fra bedømmings- og beslutningspsykologien. Jeg viser hvordan overkonfidens kan forklare hvorfor begge parter så ofte gjør feil, mens tapsaversjon kan forklare hvorfor saksøkte taper så mye mer enn sak-søkerne når de først taper. Artikkelen henvender seg både til forskere og praktiserende jurister, og vil være spesielt relevant for advokater og andre som arbeider med tvisteløsning.

(side 618-627)
av Lars-Jonas Nygard
Sammendrag

Forfatteren har hatt en intervjuserie med dommerkolleger, og i lys av denne gjør han her et forsøk på å utdype forståelsen av det strafferettslige beviskrav.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon