Artikkelen handler om dommens rettskraft i tilfeller der et senere forvaltningsvedtak utgjør en bristende forutsetning for dommen, dvs. når forvaltningsvedtaket blir annerledes enn dommen forutsatte at det kom til å bli. Artikkelen gjelder i første rekke den nye særregelen i tvisteloven §19-15 (4), men ser også litt på det allmenne problemet om bristende forutsetninger for dommer. Forfatteren argumenterer for at særregelen bør tolkes innskrenkende på noen punkter.