Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 511-530)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

Siden Lovdata ble etablert i 1981, er det norske rettssystem blitt endret ved inkorporasjon av et betydelig internasjonalt rettskildemateriale med forrang foran annen lovgivning.

En stor del av dette materialet blir håndhevd av internasjonale håndhevingsorganer som anvender en utviklende – «dynamisk» – tolkingsmetode. I tillegg til at utviklende tolking gjør rettsanvendelsen usikker, reiser tolkingsmetoden spørsmål om forholdet til statssuverenitetsprinsippet i folkeretten og om forholdet til prinsippet om folkesuverenitet.

Alternativet til dynamisk tolking er statisk tolking, som overlater rettsutviklingen til konvensjonsstatene og lovgivende organer. Dersom internasjonale konvensjoner skal tolkes uten hensyn til samfunnsutviklingen, vil konvensjonene ikke fungere like effektivt, og borgernes rettsbeskyttelse kunne bli teoretisk og illusorisk.

I denne artikkelen, som bygger på foredrag 26. mai 2011 ved Lovdatas 30-årsjubileum, blir det først redegjort for dynamisk tolking som fenomen. Deretter blir det drøftet hvilke problemer utviklende tolking reiser, og hva som er fordelen med denne tolkingsmetoden.

Artikkelforfatteren konkluderer med at mens EU-domstolen og FNs menneskerettskomité synes å ha et edruelig forhold til rettsutvikling, har Den europeiske menneskerettsdomstol i enkelte avgjørelser gått for langt i utviklende konvensjonstolking.

Vitenskapelig publikasjon
(side 531-550)
av Magne Strandberg
Sammendrag

Artikkelen handler om dommens rettskraft i tilfeller der et senere forvaltningsvedtak utgjør en bristende forutsetning for dommen, dvs. når forvaltningsvedtaket blir annerledes enn dommen forutsatte at det kom til å bli. Artikkelen gjelder i første rekke den nye særregelen i tvisteloven §19-15 (4), men ser også litt på det allmenne problemet om bristende forutsetninger for dommer. Forfatteren argumenterer for at særregelen bør tolkes innskrenkende på noen punkter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 551-567)
av Dag Wiese Schartum
Sammendrag

I artikkelen blir ordbruken i skjemaene for krav om kontantstøtte og bostøtte sammenholdt med ordbruken i den underliggende lovgivningen. Skjemaene bruker i stor grad andre ord enn de som er brukt i loven. Skjemaene med til-hørende veiledninger inneholder dessuten nesten ikke henvisninger til lovgrunnlaget. Det er altså et klart skille mellom loven og de skjemaer som skal sette den ut i livet. Schartum argumenterer for at samsvaret mellom skjemaer, veiledninger og underliggende lovgivning bør være bedre, men viser samtidig at bedre samsvar også kan tilsi større vekt på ordvalg i lovene.

(side 567-568)
av Hans Petter Graver
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon