Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 381-382)
av Are L. Brautaset
(side 383-403)
av Thomas Eeg
Sammendrag

Artikkelen behandler et prosessuelt spørsmål som oppstår i omstøtelsessaker etter arveloven § 19: Når er det tilstrekkelig å saksøke den som har ervervet fast eiendom ved gave eller gavesalg fra gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte, og når må også gjenlevende ektefelle saksøkes? I Rt. 2010 s. 1361 ble det lagt til grunn at en regel om tvungent prosessfellesskap gjelder der eiendom ble overdratt mot vederlag (gavesalg). Domsanalysen tilsier at den ikke avklarer rettstilstanden utover slike tilfeller. På den annen side stenger den heller ikke for at en tilsvarende regel bør anses å gjelde i alle tilfeller der disposisjon som overdrar fast eiendom vurderes omstøtt. En slik rettstilstand kan ha gode grunner for seg, men kan ikke sies å ha støtte i Høyesteretts praksis. Det fremheves derfor at tvisteloven § 1-3 (2) er en rettslig standard som gir rom for så vel konkret forankrete løsninger som rettsutvikling.

Vitenskapelig publikasjon
(side 404-413)
av Andreas Motzfeldt Kravik
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmålet om utsendelsesvernet etter EMK artikkel 3 gjelder ubetinget i saker som involverer nasjonal sikkerhet. Etter terrorangrep mot USA 11. september 2001 og siden en rekke europeiske hovedsteder oppstod det press om å kunne utvise utenlandske antatte terrorister selv om de i mottagerstaten risikerte behandling i strid med EMK artikkel 3. I en serie prinsipielt anlagte saker har EMD bekreftet at utsendelsesvernet gjelder uavhengig av nasjonale sikkerhetsbehov: Dersom det foreligger en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3, kan uansett ikke utlendinger returneres. Tre forhold er særlig verdt å merke seg: (1) Utsendelsesvernet gjelder uavhengig av og kan ikke avveies forholdsmessig mot den øvrige befolkningens rett til liv etter EMK artikkel 2. (2) Det kan ikke i saker som omhandler nasjonal sikkerhet, oppstilles et forsterket beviskrav for at utlendingen ved utsendelse risikerer overgrep. (3) Diplomatiske garantier fra mottagerstaten har bare betydning dersom den gir et tilstrekkelig sikkert og praktisk vern mot overgrep.Takk til professor Mads Andenæs, stipendiat Eirik Bjørge, rådgiver Mari Nordmo og førstekonsulent Erling Motzfeldt Kravik for instruktive kommentarer til et foreløpig utkast. Synspunktene forfektet i artikkelen er forfatterens og gjenspeiler ikke nødvendigvis Utenriks-departementets syn.

(side 414-431)
av Jonas C. Heli
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår de russiske reglene for erstatningsansvar for daglig leder i russiske selskaper. Det trekkes linjer til den generelle russiske erstatningsretten og russisk juridisk metode. Også lovgivningsteknikken og problemer knyttet til bruken av rettslige standarder blir diskutert. En av hovedkonklusjonene som trekkes er at listen ligger høyt for at aksjonærer og selskap skal få tilkjent erstatning fra daglig leder. Problemstillingene i artikkelen er av særlig interesse for advokater som kommer i kontakt med russiske selskaper eller som bistår selskaper som vil etablere seg i Russland.

(side 432-442)
av Gunnar Grendstad,, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg
Sammendrag

Jurister og statsvitere er i hovedsak enige om Høyesteretts politiske funksjon, at dommere er påvirket av sine politiske grunnholdninger, og at studier av dissensavgjørelser er en fruktbar metode for studier av dommeratferd. Uenigheten om tolkning av undersøkelser som viser empirisk sammenheng mellom utnevnende regjering og dommeres voteringer må være et utgangspunkt for videre analyser av dommeratferd.

Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon