Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 189-190)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 191-212)
av Morten Holmboe og Hans-Petter Jahre
Sammendrag

I protokoll 7 artikkel 4 til Den europeiske menneskerettskonvensjon er det fastsatt et forbud mot gjentatt straffeforfølgning – ofte kalt «dobbeltstraff». Siden årtusenskiftet har Høyesterett behandlet en rekke saker om dette temaet. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at en sak skal avvises, og bestemmelsen reiser vanskelige spørsmål. Denne artikkelen gir en oversikt over regelen slik den er tolket i Menneskerettsdomstolens og Høyesteretts praksis, og gjennomgår tidligere høyesterettspraksis i lys av EMDs storkammerdom i Zolotukhin-saken.

Vitenskapelig publikasjon
(side 213-219)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Jordskifterettene fatter en rekke materielle avgjørelser uten at det nødvendigvis foreligger rettstvist. Disse kan deles inn i to hovedgrupper, hvor den ene nyttes for å fastsette gjeldende rett, mens den andre nyttes for å regulere og endre retts- og eiendomsforhold. I 1998 ble det vedtatt en lovendring som siktet mot åformalisere slike avgjørelser, bl.a. for å sikre forsvarlig saksbehandling ogrettskraftvirkning, hvor bl.a. formen rettsfastsettende vedtak ble innført. Iutkast til ny jordskiftelov er slike vedtak benevnt som semjedom. I denne teksten blir det kort redegjort for gjeldende og foreslåtte prosessuelle regler for rettsfastsettende ikke-omtvistede avgjørelser ved jordskifterettene, samtidig som rettskraftvirkningene av slike avgjørelser drøftes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 220-240)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

I finnmarksloven er det gitt regler om at bruks- og eierrettigheter som staten har overført til Finnmarks befolkning, skal identifiseres, kartlegges og anerkjennes. Det skal skje gjennom et utredningsorgan og en særdomstol. Selv om de to organene utgjør et samlet system, er det gjort til et alternativ å avslutte prosessen ved avtale eller ensidige erklæringer uten at disse bringes inn for domstolen. Hvilken rettsvirkning får rettskartleggingsprosessen da? Dette vil bli undersøkt i artikkelen, hvor det påvises at ordningen som er valgt for Finnmark i mange tilfeller ikke vil lede til rettskraftige avgjørelser, og i noen tilfeller vil være helt uten rettsvirkning. Et relevant alternativ kan derfor være å gi utredningsorganet dømmende myndighet.

(side 241-250)
av Christopher S. Harper
Sammendrag

Kommentar til artikkel av Georg Fr. Rieber-Mohn i LoR nr. 1-2 2011 fra forsk-ningsassistent Christopher S. Harper, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon