Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-3)
av Giuditta Cordero-Moss
(side 4-24)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

I løpet av de siste 50 år har samfunnets regelproduksjon økt betydelig, og vi har fått en betydelig økning i tilfanget av internasjonale rettskilder. Dette stiller større krav til dommernes faglige bredde. Det er ikke bare regeltilfanget som har økt, men også domstolenes fremgangsmåte ved fastleggelsen av gjeldende rett har endret seg, og det har dessuten skjedd en utvikling i måten rettsavgjørelser blir utformet på. Domstolenes rolle er ikke bare å løse konkrete rettstvister, men også å sørge for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette har ført til en utvikling i retning av mer prinsipielle rettsavgjørelser.

Det har også skjedd viktige endringer i administrative rammevilkår for dommere. I 2001 ble den sentrale domstolsadministrasjon overført fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Vi har fått et organ – Innstillingsrådet for dommere – som avgir innstilling ved dommerutnevnelser, og i 2001 ble Tilsynsutvalget for dommere opprettet. Kravene til dommerhabilitet er blitt betydelig skjerpet, og det er innført begrensninger i dommeres adgang til å påta seg sidegjøremål.

Flere tunge administrative oppgaver er ført ut av førsteinstansdomstolene, og antallet embetskretser for førsteinstansdomstolene er blitt vesentlig redusert. Bak denne reduksjonen ligger et ønske om å rendyrke domstolsfunksjonen og å etablere større fagmiljøer i førsteinstansdomstolene. Dessuten er dommer-rollen blitt endret ved at det legges større vekt på å få tvister løst ved megling.

De endringer som har funnet sted i dommerrollen, har ført til endrede faglige krav til dommere.

(side 25-41)
av Merete Smith og Jan Rino Austdal
Sammendrag

Til tross for at advokatens kjerneoppgaver er de samme i dag som for 50 år siden, har advokatyrket blitt utfordret til å svare på tidens krav til omstilling. Hvilke endringer som har skjedd og hvorfor, er tema for artikkelen, som også setter søkelys på fremtidens utfordringer for advokatene.

(side 42-62)
av Runar Torgersen
Sammendrag

Artikkelen behandler oppgaver, ansvar, forventninger og krav knyttet til påtalemyndighetens virksomhet. Det gis en oversikt over organiseringen av påtalemyndigheten, og påtalejuristens rolle behandles for hvert av de tre nivåene: påtalemyndigheten i politiet, statsadvokatene og riksadvokaten. Kriminalitetens og påtalemyndighetens vekst fremheves som et viktig utviklingstrekk som både har virket inn på arbeidssituasjonen i politiet og medført en dreining av virksomheten i Den høyere påtalemyndighet mot større vektlegging av fag-ledelse. Videre berøres spørsmålet om å skille politi og påtalemyndighet, eller om å innføre en ordning med to i stedet for tre påtalenivåer, og dagens ordning forsvares.

(side 63-77)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Jurister har viktige oppgaver med å forberede lover, men er ikke alene om det. Ide senere år er lovforberedelsen påvirket av internasjonalisering, synet på hva som er politikk, anmodningsvedtak og IKT. Viktige rammer ligger likevel i hovedsak fast.

(side 78-88)
av Kåre Lilleholt
Sammendrag

Artikkelen tek opp universitetsjuristens rolle gjennom dei siste femti åra. Dei ytre rammene har endra seg; talet på lærestader, lærarar og studentar har auka sterkt. Nye studieordningar kjem med stendig kortare mellomrom, og etter kvart får ein endringar også i undervisnings- og prøvingsformer, ikkje berre ei flytting av fag og eksamensdagar. I tida framover er det etter forfattarens syn internasjonaliseringa som kjem til å prege utviklinga av jusstudiet mest, på same vis som den juridiske forskinga må bli meir internasjonal. Kravet om at universitetsjuristar skal publisere, er tydelegare enn nokon gong. Forfattaren tek til orde for ei drøfting av om dei juridiske universitetsmiljøa har funne den rette balansen mellom forsking og utdanning, og han er ikkje overtydd om at modellar frå andre fag utan vidare passar for jussen.

(side 89-93)
av Arne Fliflet
Sammendrag

Juristene utfører mange ulike oppgaver. Juristutdanningen er en allmennutdanning. Deres betydning i stats- og kommunalforvaltning er forskjellige. Juristene konkurrerer med mange faggrupper, men de har spesielle forutsetninger som regelutformere og de skal bidra til likebehandling av saker. Juristene skal også påse at grunnleggende rettsprinsipper blir gjennomført og respektert.

(side 94-107)
av Georg Fr. Rieber-Mohn
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon