Etter bestått cand. med.-grad må kandidater som blir utdannet i Norge, gjennomføre såkalt turnustjeneste før de kan få autorisasjon som lege. De aller fleste andre land i EØS har også hatt liknende regler om plikt til å utføre en eller annen form før praktisk tjeneste etter avlagt grunnutdanning som lege før autorisasjon kan oppnås. I de senere år har imidlertid enkelte land gått bort fra å kreve praktisk tjeneste som vilkår for autorisasjon. EØS-regelverket har bestemmelser om automatisk gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell med nærmere bestemt utdanning fra medlemslandene. Spørsmålet norske myndigheter har måttet ta stilling til, har vært om medisinske kandidater med utdanning fra land uten krav til avtjent praktisk tjeneste likevel kan pålegges å gjennomføre turnustjeneste eller annen praktisk tjeneste under veiledning som vilkår for å få autorisasjon. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) la til grunn at denne gruppen av leger måtte gjennomføre og bestå norsk turnustjeneste før autorisasjon kunne gis. Ved sin klagebehandling kom Statens helsepersonellnemnd til at disse likevel ikke kunne pålegges norsk turnustjeneste, og at de hadde rett til lisens som lege begrenset til underordnet stilling. Etter nemndas vedtak oppsto flere spørsmål knyttet til omfanget av hvilke plikter som kunne pålegges før full autorisasjon som lege kunne gis. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og Stortingets ombudsmann for forvaltningen har også uttalt seg om saken.