Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 449-450)
av Bjørnar Borvik
(side 451-468)
av Anneken K. Sperr
Sammendrag

I sin avgjørelse av 2. mars 2010 fant den tyske forfatningsdomstolen den tyske implementeringen av datalagringsdirektivet ugyldig. De ulike reguleringene ble opphevet på grunn av strid mot grunnrettigheten om «konfidensiell telekommunikasjon» i artikkel10 første ledd i den tyske grunnloven. Avgjørelsen har fått stor oppmerksomhet og ansees som et viktig bidrag til den pågående europeiske diskusjon om et av de mest omstridte rettslige instrumentene for sikkerhetspolitikk. Denne artikkelen gjør rede for bakgrunnen for og innholdet av avgjørelsen og dens konsekvenser for både Tyskland og den europeiske debatt.

(side 469-489)
av Christopher S. Harper
Sammendrag

Artikkelen omhandler de to frifinnende dommene i straffesaken mot politi-inspektør Knut Rød i 1946 og 1948. Forfatteren mener frifinnelsen hviler på en feilaktig lovanvendelse, og at Rød, slik lagdommer Cappelen fremholdt i sin dissens i dommen fra 1946, burde vært holdt strafferettslig ansvarlig for sin delaktighet i det sivilisatoriske sammenbruddet som ble manifestert ved deportasjonen av jødene fra Norge.

(side 490-504)
av Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes
Sammendrag

Regjeringsadvokatens betydning vurderes med utgangspunkt i embetets hovedoppgaver rådgivning og sakførsel, og i lys av alternativer til den norske regjeringsadvokaten: en privatpraktiserende regjeringsadvokat og en inkvisitorisk domstolsprosess. Forfatteren konkluderer med at Regjeringsadvokatens rådgivning generelt bidrar til å styrke rettssikkerheten i forvaltningen. Gjennom offentlige høringsuttalelser har Regjeringsadvokaten vist en klar holdning mot mange av menneskerettighetenes gjennomslag i norsk rett som kan ha betydning for effektivisering av rettighetene. Posisjonen staten ved Regjeringsadvokaten inntar i de fleste rettssaker, mot individuelle rettigheter og grunnlovsvern, bidrar mest sannsynlig til å bremse innflytelsen fra privates krav. Dette gjør seg nokså konsekvent gjeldende på området for prøving av lovers grunnlovsmessighet. – Artikkelen er en på enkelte punkter bearbeidet gjengivelse av forfatterens prøveforelesning, holdt 15. desember 2009 ved Det juridiske fakultet i Oslo.

(side 505-506)
av Halvard Haukeland Fredriksen,
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon