Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 369-370)
av Kåre Lilleholt
(side 371-391)
av Torstein Frantzen
Sammendrag

De internasjonalprivatrettslige reglene avgjør hvilke saker som skal avgjøres etter norsk rett, og hvilke saker som skal avgjøres etter et annet lands rett. Dersom fremmed rett utpekes, følger det av tvisteloven §11‑3 at domstolene har plikt til å anvende fremmed rett av eget tiltak (ex officio). Ved innføringen av tviste-loven ble det i tvl. §16‑1 gitt adgang til å dele opp pådømmelsen av en sak slik at rettvalget kan avgjøres særskilt. I Rt. 2009 s. 1537 (bokhandleren i Kabul) var det bestemt at rettsvalget skulle pådømmes særskilt. Høyesterett kom til at norsk rett skulle anvendes fordi saksøkeren ikke hadde dokumentert innholdet av afghansk rett. I artikkelen diskuteres blant annet domstolenes plikt til å anvende fremmed rett ex officio, og hva som kan og bør avgjøres ved en særskilt pådømmelse av rettsvalget.

Vitenskapelig publikasjon
(side 392-406)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Reindriftssamenes flyttinger mellom innland og kyst er en nødvendig naturgitt forutsetning for reindriften. Da statsgrensene mellom Sverige og Norge ble fastlagt i 1751, ble muligheten for å fortsette disse flyttingene truet. Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten, ble signert for å sikre samenes mulighet for å kunne fortsette det tradisjonelle, nomadiske levesettet. Etter hvert som annen lovgivning ble vedtatt, fikk Lappekodisillen mindre og mindre rettslig betydning. I det siste tiåret, som følge av krevende forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny reinbeitekonvensjon, har kodisillen igjen fått aktualitet. Lappekodisillen er også blitt påberopt som rettskilde for særskilte samiske rettigheter til fiske i kystnære områder. I denne artikkelen vil Lappe-kodisillens rettslige betydning i dag bli drøftet.

(side 407-422)
av Julia Köhler-Olsen
Sammendrag

Artikkelen omhandler adgangen til å innføre et eventuelt forbud av niqab og burka i den offentlige skolen i Norge. Det problematiseres om formålene sekulær skole, likestilling, rett til utdanning og rett til negativ religionsfrihet kan rettferdiggjøre et slikt forbud, samt om det vil stå i rimelig forhold til barnets religionsfrihet. Betydningen av barnets rett til ikke-diskriminering, barnets alder og foreldrenes rett til religionsfrihet søkes også belyst.

(side 423-438)
av Ørnulf Øyen
Sammendrag

Artikkelen drøfter i hvilken utstrekning parter i straffesaker og i sivile saker kan fremlegge bevis som er fremskaffet på en ulovlig eller utilbørlig måte. Oppmerksomheten rettes først og fremst mot hovedprinsippene for når et bevisforbud oppstår.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon