Kravet om frie og hemmelige valg står sentralt både som menneskerettighet og som grunnlag for vår tillit til de organer som styrer på fellesskapets vegne. Kravet har en sterk ideologisk forankring. Sammenhengen mellom ideologien og rettsreglene på området er nær. Regjeringen forbereder forsøk med elektronisk stemmegivning utenfor valglokale m.v. ved kommunevalgene i 2011. Vedtaket om å iverksette slike forsøk bygger imidlertid ikke på noen påstand om at kravet om hemmelig stemmegivning lar seg opprettholde. I stedet blir det foreslått visse former for kompensatoriske tiltak for å avbøte problemet. Det har vært hevdet at det økende innslaget av innbyggere med tilknytning til familie- eller klanstrukturer som avviker fra dem som har vært fremherskende i Norge, øker problemene med å sikre respekt for kravet om personlig (og dermed hemmelig) stemmegivning. Samme slags prinsipielle problemer med adgang til stemmegivning utenfor kontrollerte omgivelser kan oppstå i en rekke andre sammenheng (parti, forening, menighet m.v.). Til dette kommer faren for kjøp og salg av stemmer. Slike forhold gir grunn til uro på et område av vesentlig betydning for tilliten til våre representative styringsorganer og – dermed – til vårt demokrati. Artikkelen diskuterer de hovedbegrunnelser som forsøket bygger på, forholdet til de aktuelle rettsreglene og om de avbøtende tiltak som er foreslått, er egnet til å gjøre retningen forsvarlig. Den overgripende konklusjon er at uroen i høyeste grad er berettiget.