Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 307-323)
av Eivind Smith
Sammendrag

Kravet om frie og hemmelige valg står sentralt både som menneskerettighet og som grunnlag for vår tillit til de organer som styrer på fellesskapets vegne. Kravet har en sterk ideologisk forankring. Sammenhengen mellom ideologien og rettsreglene på området er nær. Regjeringen forbereder forsøk med elektronisk stemmegivning utenfor valglokale m.v. ved kommunevalgene i 2011. Vedtaket om å iverksette slike forsøk bygger imidlertid ikke på noen påstand om at kravet om hemmelig stemmegivning lar seg opprettholde. I stedet blir det foreslått visse former for kompensatoriske tiltak for å avbøte problemet. Det har vært hevdet at det økende innslaget av innbyggere med tilknytning til familie- eller klanstrukturer som avviker fra dem som har vært fremherskende i Norge, øker problemene med å sikre respekt for kravet om personlig (og dermed hemmelig) stemmegivning. Samme slags prinsipielle problemer med adgang til stemmegivning utenfor kontrollerte omgivelser kan oppstå i en rekke andre sammenheng (parti, forening, menighet m.v.). Til dette kommer faren for kjøp og salg av stemmer. Slike forhold gir grunn til uro på et område av vesentlig betydning for tilliten til våre representative styringsorganer og – dermed – til vårt demokrati. Artikkelen diskuterer de hovedbegrunnelser som forsøket bygger på, forholdet til de aktuelle rettsreglene og om de avbøtende tiltak som er foreslått, er egnet til å gjøre retningen forsvarlig. Den overgripende konklusjon er at uroen i høyeste grad er berettiget.

(side 324-343)
av Harald Benestad Anderssen
Sammendrag

I artikkelen tar forfatteren for seg den relative reklamasjonsfristen ved mangler ved eiendomskjøp i Norden. Utgangspunkt tas i Rt. 2010 s. 103. Artikkelforfatteren analyserer dommen og sammenholder rettsstillingen i Norge etter dommen med situasjonen i de øvrige nordiske landene. Forfatteren påviser at normalintervallet for reklamasjon som Høyesterett oppstiller på to til tre måneder, og som innebærer en markant innstramming av reklamasjonsfristen i forhold til hva som var antatt før dommen, med-fører at det har blitt større rettsulikhet mellom de nordiske landene.

(side 344-362)
av Magne Frostad
Sammendrag

Folkerettens krigsbegrep fremstår tidvis som en noe usikker størrelse. Denne artikkelen ser nærmere på når en slik krig inntrer, og hva de rettslige konsekvensene av denne i så fall blir, både under det tidligere og det nåværende krigsbegrepet. I tillegg gis en kort vurdering av om det foreligger egnede alternativ til krigsbegrepet.

(side 363-366)
av Lars-Jonas Nygard
Litteratur
(side 367-368)
av Kåre Lilleholt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon