Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 243-259)
av Lars Ragnar Mysen og Trond Sollund
Sammendrag

Artikkelen drøfter noen sentrale problemstillinger knyttet til kontraktsperioden i tidsbestemte og brønnbaserte borekontrakter og ser blant annet nærmere på partenes adgang til å justere kontraktsperiodens lengde i tidsbestemte kontrakter samt på muligheten til å få fastsatt en endelig sluttdato i brønnbaserte kontrakter.

(side 260-271)
av Svein Kristian Arntzen
Sammendrag

En analyse av rederiskattdommen indikerer at det i høyesterettspraksis gjør seg gjeldende en nyansert forståelse av sondringen mellom «egentlig» og «uegentlig» tilbakevirkning, som etter norsk rettstradisjon er innfallsporten til grunnloven §97. Det sentrale synspunkt i artikkelen er at Høyesterett ved innføringen av en «glideskala» mellom egentlig og uegentlig tilbakevirkning argumenterer ut fra et konstitusjonelt rettsprinsipp om beskyttelse av berettigede forventninger. Videre hevdes det at argumentasjonsstrukturen kan forstås ut fra Robert Alexys prinsippteori, hvor konstitusjonelle rettigheter er rettsprinsipper som skal optimaliseres i rettsanvendelsesskjønnet. Med utgangspunkt i denne fortolkning av rederiskattdommen fremholdes at dette gir en argumentasjonsstruktur som er egnet til å løse vanskelige saker.

(side 272-284)
av Anna Nylund
Sammendrag

Reglene om rettsmekling er åpne i forhold til hvilken meklingsmodell, altså hvilken forståelse av hvordan meklingen skal foregå og hva formålet med mekling er, som skal legges til grunn. I artikkelen drøftes hvilke konsekvenser uklarheten i tvisteloven har på hvordan rettsmekling foregår. Forfatteren analyserer hvilken meklingsmodell som passer best for rettsmekling, og hvordan man kan gi klarere uttrykk for en slik meklingsmodell.

(side 285-291)
av Viggo Hagstrøm
Sammendrag

Høyesterett har i en dom fra 5. mars 2010 kommet med prinsipielle uttalelser om at det ikke gjelder noen generell regel om objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Forfatteren gjennomgår diskusjonen om dette temaet og mener at dommen bringer klarhet på et viktig område som altfor lenge har vært preget av rettsusikkerhet.

(side 292-295)
av Hilde Widerberg
Sammendrag

Ved skattereformen 2004–06 ble kommunens skatteplikt for gevinst ved realisasjon av eierandel i vannkraftforetak satt til side ved at kommunene ble omfattet av fritaksmetoden på subjektsiden. Dermed behandles kommuner som selger aksjer og andeler i vannkraftforetak, skattemessig gunstigere enn de som det ville være naturlig å sammenligne disse kommunene med.Vurderinger i artikkelen står for forfatterens egen regning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon