Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 113-114)
av Harald Benestad Anderssen
(side 115-127)
av Hans Chr. Bugge og Inge Lorange Backer
Sammendrag

Systemet med konsekvensutredninger kom inn i norsk lovgivning i 1989 og inngår i EØS-avtalen. Dommen i Rt. 2009 s. 661 er den første og hittil eneste høyesterettsdommen som gjelder en overtredelse av reglene om konsekvensutredning. Det var ikke utført noen konsekvensutredning slik plan- og bygningsloven med forskrift påbød, og det ble hevdet i saken at mulige alternativer ikke var klarlagt. Høyesterett fant imidlertid at den vedtatte planendringen var gyldig. Forfatterne stiller seg kritisk til både premissene og konklusjonen i dommen, og finner det meget uheldig om den skal tjene som rettesnor for fremtiden.

Vitenskapelig publikasjon
(side 128-143)
av Erik Wold
Sammendrag

Immaterialrettslovgivningen og de konkurranserettslige regler i markeds-føringsloven gir beskyttelse mot ettergjøring av produkt (åndsverk, oppfinnelser, design m.m.) og kjennetegn (varemerke m.m.). I artikkelen drøftes spørsmålet om denne beskyttelsen forutsetter at det er utvist subjektiv skyld fra den angivelige krenkeren, eventuelt om dette er skjerpende moment som vil kunne utvide beskyttelsen. Forfatteren konkluderer med at skyld ikke er et vilkår, og som hovedregel heller ikke et moment, ved vurderingen av om det foreligger en krenkelse etter immaterialrettslovgivningen. Skyld er heller ikke et vilkår for å konstatere krenkelse av de aktuelle bestemmelsene i markedsføringsloven, men vil her kunne være et moment i vurderingen. I artikkelen gis det videre en oversikt over de sanksjoner som kan påberopes uavhengig av skyld.

(side 144-153)
av Henriette Nazarian
Sammendrag

Høyesterett behandlet i Rt. 2008 s. 1170 A spørsmål om omstøtelse etter dekningsloven § 5‑5 av betaling i et franchiseforhold. I saken tar Høyesterett stilling til det hittil uavklarte spørsmålet om tapsvilkår etter de objektive omstøtelsesreglene. Dommen har også betydning for vilkåret om usedvanlige betalingsmidler. Uten nærmere drøftelse legger retten til grunn at det avtalte subsidiære betalingsmidlet i saken er usedvanlig. Til sist behandles ordinærreservasjonen. Partenes avtalte arrangement hadde langt på vei samme virkning som en panterett, hvilket trekkes inn som et moment i vurderingen av denne reservasjonen.

(side 154-164)
av Jon Wessel-Aas
Sammendrag

Forfatteren tar i denne artikkelen utgangspunkt i Ingvild Bruces artikkel «Datalagringsdirektivet – en menneskerettskrenkelse eller -forpliktelse?» i Lov og Rett, 2010 s. 6–26, hvis angrepsvinkel og konklusjon han er uenig i. Forfatteren argumenterer på bakgrunn av tidligere europeisk regulering av personopplysningsbehandling, og særlig Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, for at det er selve registreringen av den enkelte borgers trafikkdata til politiformål som må kunne forsvares som «nødvendig i et demokratisk samfunn». Han argumenterer videre for at denne vurderingen må foretas uavhengig av hvilke regler som regulerer myndighetenes nærmere tilgang til de lagrede opplysningene, slik at en registrering som i seg selv ikke tilfredsstiller nødvendighetskravet, ikke kan forsvares ved å innføre strenge regler om myndighetenes tilgang. Forfatteren konkluderer med at den registrering og lagring som Datalagringsdirektivet krever, vil vurderes som konvensjonsstridig, med mindre Den europeiske menneskerettsdomstolen foretar en markant endring av de prinsipper den har anvendt konsekvent hittil i sin praksis.

(side 169-170)
av Halvard Haukeland Fredriksen
(side 171)
av Einar Uggerud og John Sigurd Svendsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon