Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
(side 3-5)
av Georg Fr. Rieber-Mohn
(side 6-26)
av Ingvild Bruce
Sammendrag

Artikkelen drøfter forholdet mellom det omstridte Datalagringsdirektivet og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det anføres at plikten til å lagre trafikkdata av kriminalitetsbekjempelseshensyn som direktivet legger opp til, ikke utgjør noen krenkelse av EMK art. 8, så lenge de krav til rettssikkerhet og kontroll som følger av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), oppfylles. Dette er imidlertid ikke tilfellet for dagens norske lovgivning om trafikkdata, som dermed er menneskerettsstridig. EMK medfører i dag heller ingen positiv forpliktelse til å implementere slike tiltak som Datalagringsdirektivet skisserer. Menneskerettslig sett ligger dermed avgjørelsen av om slike tiltak skal innføres, innenfor statenes skjønnsmargin.

Vitenskapelig publikasjon
(side 27-46)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Adgangen til å innskrenke jaktmuligheten i Finnmark for folk bosatt utenfor fylket i større grad enn for finnmarkingene har lenge vært debattert nordpå. Spørsmålet synes ikke å ha blitt avklart i finnmarksloven, og debatten har således ikke stilnet. Finnmarkseiendommens styreleder har nylig uttalt at Finnmarks-eiendommen må ha slik adgang. En tolkningsuttalelse fra Justisdepartementet, som også er brakt fram i media, kan tyde på det motsatte. I denne artikkelen drøftes det om Finnmarkseiendommen har rett til å innskrenke adgang til småviltjakt for folk bosatt utenfor fylket i større grad enn for finnmarkinger. Betydningen av at innenbygdsboende kan ha etablerte rettigheter til jakt som nyter beskyttelse mot inngrep, drøftes også.

Vitenskapelig publikasjon
(side 47-67)
av Susann Funderud Skogvang
(side 68-75)
av Lars Anders Heimdal
Sammendrag

Høyesterett konkluderte i dom 2. desember 2009 (HR-2009-2266-A) med at Suraia Rais’ krav om erstatning for påståtte personvernkrenkelser i boken «Bokhandleren i Kabul» skal løses etter norsk rett. Flertallet tok ikke standpunkt til hvilken generell rettsvalgsregel som gjelder for slike saker, men begrunnet avgjørelsen med at det ikke var mulig å fremskaffe tilstrekkelig på-litelige opplysninger om innholdet i afghansk rett. En dommer mente samme konklusjon fulgte av alminnelige norske lovvalgsregler. I artikkelen kommenteres de punktene i dommen som er av særlig betydning for norsk internasjonal privatrett.

(side 76-81)
av Ørnulf Øyen
Sammendrag

Artikkelen drøfter prosessuell preklusjon i småkravsprosessen. Hovedspørsmålet er i hvilken grad tvisteloven åpner for prosessuell preklusjon i små-kravs-prosessen. Avslutningsvis foreslås det at loven endres, slik at hjemmelen for preklusjon blir klarere.

(side 82-87)
av Asbjørn Kjønstad
Sammendrag

Den 7. januar 2007 fylte Anders Bratholm 90 år. Han var redaktør for Lov og Rett frå tidsskriftet vart stifta i 1962, og heilt fram til 1990. Dagens redaksjon vil takke han for denne innsatsen. Det gjer vi ved å trykkje den talen etterfølgjaren hans som redaktør for Lov og Rett, Asbjørn Kjønstad, heldt ved Institutt for offentleg retts feiring av Bratholms 90-årsdag.

(side 88)
av Didrik Behrens
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon