Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Kristian Andenæs
(side 579-600)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

Reglene i tvistemålsloven av 1915 om konsekvensene av fristoversittelse og uteblivelse fra rettsmøte er blitt betydelig endret ved tvisteloven av 2005. Det er ikke bare innført nye begrepsbetegnelser, men loven inneholder også flere viktige materielle endringer. I denne artikkelen går forfatteren gjennom hvilke fristoversittelser og møtefravær som har fraværsvirkninger, hva fraværsvirkningene består i, og hvordan fraværsvirkningene kan hindres eller repareres ved oppfriskning. Da tvisteloven benytter betegnelsen «oppfriskning» både om dispensasjon fra frister og fremmøteplikt og om rettsmiddelet mot fraværsavgjørelser, har forfatteren for å skille mellom de ulike formene for oppfriskning innført betegnelsene «frist- og møteoppfriskning» og «avgjørelsesoppfriskning».1

Vitenskapelig publikasjon
(side 601-619)
av Kjetil Mujezinovic Larsen og Mads Harlem
Sammendrag
1

Når norske styrker blir innblandet i en væpnet konflikt under deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, har styrkene rettigheter og forpliktelser etter internasjonal humanitærrett (IHR). Slike rettigheter og forpliktelser kan utledes både av Norges forpliktelser etter traktatretten og av FNs forpliktelser etter internasjonal sedvanerett. Anvendelsen av IHR avgjøres av de faktiske forholdene på bakken, og styrkenes mandat er ikke i seg selv avgjørende.

(side 623-625)
av Erlend Baldersheim
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon