Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 321-322)
av Ragna Aarli
(side 324-341)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag
1

Under påvirkning av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er kravene til dommerhabilitet blitt betydelig skjerpet siden 1980-tallet. Domstolen har gjennom en lang rekke avgjørelser fremholdt at en dommer ikke bare er inhabil etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 dersom han faktisk må forventes å være påvirket av uvedkommende hensyn («den subjektive test»), men også dersom det, slik forholdene fremstår utad, kan være grunn til å trekke dommerens nøytralitet og uavhengighet i tvil («den objektive test»). I norsk rettspraksis er det syn på habilitet som fremkommer gjennom EMDs avgjørelser, blitt reflektert i en strengere fortolkning av den generelle, skjønnsmessige inhabilitetsbestemmelse i domstolsloven § 108. De forhold som kan føre til inhabilitet etter denne bestemmelse, er nokså forskjelligartede. Etter først å ha presentert noen hovedsynspunkter på kravene til dommerhabilitet gjennomgår forfatteren enkelte inhabilitetsgrunner som har vist seg særlig aktuelle for dommere i Høyesterett - eget tidligere arbeids- eller tjenesteforhold, familiemedlemmers arbeidsforhold, dommerens eller nær families interesse i sakens utfall, kollegiale forhold og uttalelser i teoretiske fremstillinger. Til slutt drøfter forfatteren hvorvidt det er behov en «reservehøyesterett» dersom det ikke finnes tilstrekklig antall habile dommere. Etter forfatterens oppfatning vil problemet oppstå så sjelden at det ikke er tilstrekkelig behov for noen «reserveløsning».

Vitenskapelig publikasjon
(side 342-360)
av Janicke Wiggen
Sammendrag
1

Regelverket om offentlige anskaffelser kommer som utgangspunkt til anvendelse dersom en offentlig oppdragsgiver anskaffer varer eller tjenester fra en juridisk selvstendig oppdragstaker i stedet for å løse oppgavene selv. Fra dette utgangspunktet har EF-domstolen utviklet et unntak for tilfeller der det foreligger et særskilt tilknytningsforhold mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. En av forutsetningene er at oppdragsgiver må ha en kontroll med oppdragstaker som «svarer til» den kontroll oppdragsgiver har over «sine egne tjenestegrener» (kontrollkriteriet). Særlig når det gjelder interkommunalt samarbeid, har det i juridisk teori vært drøftet om, og i tilfelle under hvilke omstendigheter, kontrollkriteriet kan være oppfylt der en enkelt oppdragsgiver ikke kan utøve tilstrekkelig kontroll over en oppdragstaker alene, men der flere oppdragsgivere kan utøve slik kontroll i fellesskap (identifikasjon). Meningene har vært delte, og rettstilstanden har måttet karakteriseres som uavklart. Den 13. november 2008 avsa EF-domstolen imidlertid en ny dom om egenregi, i saken Coditel Brabant (C-324/07). Etter forfatterens syn bidrar avgjørelsen med viktige avklaringer i rettstilstanden.

(side 361-373)
av Giuditta Cordero Moss
Sammendrag

I Lov og Rett, 2009 s. 43-53 argumenterer Ivar Alvik for at partenes autonomi og lovvalgsadgang står sterkere i internasjonal kommersiell voldgift enn i tvister som avgjøres ved nasjonale domstoler. Dette igjen skaper en viss utvidet materiell kontraktsfrihet i rettsforhold som underlegges internasjonal voldgift. Samtidig bemerker Alvik at prinsippet om partsautonomien ikke nødvendigvis er absolutt: Det kan blant annet være usikkert hvor langt partenes lovvalg rekker. Denne artikkelen omhandler spørsmålet om partsautonomiens rekkevidde i internasjonal kommersiell voldgift og foreslår et alternativt syn på lovvalgs-reglenes rolle. Økt bevissthet om internasjonal privatrett kan spare de kommersielle parter for ubehagelige overraskelser og betydelige kostnader. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo tar for seg dette spørsmålet.

Kommentar
(side 374-375)
av Hans Petter Graver
Litteratur
(side 376-384)
av Jan Fougner og Thomas Riis
Sammendrag

Gransking

Universitetsforlaget, Bergen 2008. 270 sider

Johan Giertsen

Berikelseskrav. Vederlagskrav og vinningsavståelseskrav ved urettmessig utnyttelse av ting og rettighet

Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2007. 607 sider inkl. registre

Erik Monsen

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon