Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 65-66)
av Morten Holmboe
(side 67-83)
av Giuditta Cordero Moss
Sammendrag

Med to nye forordninger som går under navnene «Roma I» og «Roma II» er lovvalgsreglene i EUs formuerett langt på vei kodifisert. Denne artikkelen drøfter disse instrumenters relevans for norsk rett og gir en kort oversikt over hovedreglene.

(side 84-103)
av Rolf B. Wegner
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmål knyttet til vekteres bruk av fysisk makt mot person. Etter en redegjørelse for de eksisterende rettsgrunnlag drøftes omfanget av vekternes faktiske bruk av fysisk makt, herunder også eventuell ulovlig maktbruk. Avslutningsvis behandles spørsmålet om vekternes adgang til å bruke makt bør utvides eller eventuelt innskrenkes, samt om det bør innføres en særskilt lovhjemmel.

(side 104-111)
av Lars-Jonas Nygard
Sammendrag

Forfatteren har gjennomført en serie intervjuer med lagrettemedlemmer for å kaste lys over lagrettens beslutningsprosess. Intervjumaterialet viser etter forfatterens mening svakheter ved juryordningen som den er utformet i Norge: Den sikrer ikke god bevisbedømmelse. I denne artikkelen settes søkelyset på én aktuell problemstilling.

(side 112-118)
av Aanund Hylland
Sammendrag

1Dersom Høyesterett i avdeling eller ankeutvalget ikke kan fungere med fastsatt antall medlemmer på grunn av inhabilitet og forfall, er dagens ordning at Kongen i statsråd konstituerer dommere. Forfatteren finner dette uheldig, fordi det innebærer at regjeringen oppnevner dommere for å dømme i en konkret sak. Særlig uheldig er det dersom staten er part eller har interesser i saken. En bedre ordning er at det fastsettes ved lov at lagdommere trer inn i Høyesterett i slike tilfeller, i en rekkefølge fastsatt på forhånd. Dersom det er bestemt at en sak skal behandles i plenum eller i storkammer med elleve medlemmer, kan den etter dagens lov likevel behandles av ned til fem dommere. Forfatteren mener at man vil få avgjørelser med større autoritet dersom minimum antall dommere blir satt høyere, f.eks. elleve, og at lagdommere trer inn også i slike tilfeller.

(side 119-125)
av Øyvind Traagstad
Sammendrag

I en sak mellom Stavanger kommune og huseiers forsikringsselskap kom Høyesterett til at huseier var nærmest til å ha ansvar for vannskade i underetasje dersom ledningsnettet ikke klarte å ta unna vannmengdene. Retten baserte dette på tre forhold; den generelle ansvarsfraskrivelsen i tilknytningsvilkårene; at det offentliges erstatningsansvar bør være mer begrenset, og endelig at skadelidte kan dekke seg ved forsikring. Forfatteren problematiserer disse begrunnelsene og anfører at Høyesterett i realiteten legger ansvaret for økt fortetting og klimautvikling på den enkelte huseier.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon