Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Inge Lorange Backer
(side 579-595)
av Per M. Ristvedt
Sammendrag

Siden forsikringsavtaleloven av 1930 har den tradisjonelle oppfatning vært at forsikringsselskapets krav mot en skadevolder er avledet fra forsikringstakeren. Etter denne oppfatningen har forsikringsselskapet derfor ikke hatt noen annen eller bedre rett enn forsikringstakeren, og noe (selvstendig) direktekrav fra forsikringsselskaper har ikke vært anerkjent. Ved Høyesteretts dom 28. august 2008 (informasjonsansvarsdommen) er det nå blant annet slått fast at et ansvarsforsikringsselskap kan fremme et selvstendig direktekrav basert på informasjonsansvaret, uavhengig av forsikringstakerens stilling. Informasjonsansvarsdommen er rettsavklarende. Artikkelen analyserer og behandler betydningen av Høyesteretts første, prinsipielle dom om ansvarsforsikringsselskapers adgang til å fremme et direktekrav.

(side 596-610)
av Jon Wessel-Aas
Sammendrag

Temaet for artikkelen er forholdet mellom ytringsfriheten og vernet av privat-livets fred. Artikkelen inneholder en oppsummering av norsk rettspraksis i tiden etter den såkalte «Caroline-dommen» fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2004, med særskilt fokus på Høyesteretts nylig avsagte dom i den såkalte «Bryllupsfotosaken». Etter forfatterens mening bryter denne dommen på flere sentrale punkter med hva som synes å følge av tidligere rettspraksis. Artikkelen inneholder en analyse av dommen og en kritikk av Høyesteretts metode og begrunnelse, som forfatteren mener er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

(side 611-614)
av Ingvild Mestad
Sammendrag

Høyesteretts dom i bryllupsfotosaken (HR-2008-01480-A) kommenteres og kritiseres, bl.a. på bakgrunn av to tidligere høyesterettsdommer om privatlivets fred.

(side 615-634)
av Solfrid Mykland
Sammendrag

Rettsmekling kan være et håndverk. Når mekling sammenliknes med et håndverksyrke, brukes en metafor for å fremheve noen viktige egenskaper ved meklingen. Sammenlikningen gjør det enkelt å forstå at meklere trenger systematisk opplæring i faget og øvelse i de forskjellige verktøyene som finnes. Meta-forer beskriver ikke bare hva mekling er, meklere bruker også metaforer når de mekler. I denne studien er mekleres metaforbruk i 15 rettsmeklinger utforsket. Metaforer viser seg å være et kraftig språklig virkemiddel i meklingsprosessen. De øker forklaringskraften i språket, bidrar til å tydeliggjøre viktige egenskaper ved meklingsprosessen og kan også skape gjensidig forståelse mellom parter i konflikt. Samtidig er metaforene et virkemiddel som kan bidra til å frustrere partene og gi et feilaktig inntrykk av potensialet til meklingsprosessen. Det synes i tillegg å være generelt lav bevissthet fra meklernes side i forhold til bruk av metaforer i meklingsprosessen. Siden metaforer både påvirker meklingsprosessen, og det synes å være lav bevissthet rundt bruken, betyr det at det er viktig for meklere å få mer innsikt i egen språkbruk. Det er samtidig viktig å utvikle kompetanse i forhold til dette i fremtidig opplæring av meklere.

Litteratur
(side 635-640)
av Jens Evald
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon