Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 449-450)
av Bjørnar Borvik
(side 451-471)
av Ingeborg Schwenzer
Sammendrag

Frå redaksjonen: Etikk er i dag eit viktig tema i internasjonalt forretningsliv. Føretak som på ein eller annan måte blir knytte til barnearbeid, alvorleg forureining, korrupsjon, stønad til diktaturregime, omstridd våpenhandel osv., kan miste kundar og investorar. Temaet for denne artikkelen er dei kjøpsrettslege konsekvensane av uetisk framferd. Forfattaren meiner at det kan vera eit mangel ved ei vare at ho til dømes er produsert ved hjelp av barnearbeid, og at kjøpsrettslege mangelsverknader kan vera aktuelle. Drøftingane er knytte til konvensjonen om lausøyrekjøp (CISG). Artikkelen byggjer på ei førelesing ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo i april 2008 (Carl Jacob Arnholms minneførelesing). I eit tilfelle som dette vil redaksjonen gjerne trykkje ein artikkel på eit ikkje-skandinavisk språk.

(side 472-483)
av Svein Magnussen, Annika Melinder, Abid Q. Raja og Ulf Stridbeck
Sammendrag
1

Artikkelen rapporterer resultater fra to empiriske undersøkelser av kunnskap om faktorer som påvirker påliteligheten av øyevitneforklaringer, blant norske dommere og jurymedlemmer. Undersøkelsene tok utgangspunkt i en internasjonal spørreundersøkelse blant eksperter i vitnepsykologi og valgte testledd hvor det var enstemmighet blant ekspertene om svaret og om det forskningsmessige grunnlaget for svaret. Resultatene viste at det er små forskjeller mellom dommere og jurymedlemmer, og at det i begge utvalg er et betydelig opprustingspotensial på dette feltet. Manglende kunnskap om vitnepsykologi blant viktige aktører i retten er et rettssikkerhetsproblem.

(side 483-496)
av Kurt Weltzien
Sammendrag

Regelverket om offentlige anskaffelser kommer i utgangspunktet til anvendelse når det foreligger en skriftlig gjensidig bebyrdende kontrakt mellom en oppdragsgiver og en oppdragstaker som i verdi overstiger terskelverdiene. Til tross for dette enkle utgangspunktet forligger det en viss adgang til å tildele oppdrag uten anbudskonkurranse til utskilte selskaper som oppdragsgiveren har et nært forhold til, og som utfører hoveddelen av sin virksomhet rettet mot eieren. Artikkelen analyserer praksis fra EF-domstolen knyttet til egenregi i klassisk sektor. Forfatteren er kritisk til den «norske» tilnærmingen til egenregi.

(side 497-501)
av Marianne Reusch
Sammendrag

Kan offentlige forvaltningsorganer og private grunneiere inngå avtaler som griper inn i allmennhetens ferdselsrett etter friluftsloven? Spørsmålet dukker stadig opp, og det ser ut til å herske unødig usikkerhet om rettsstillingen på dette området. Det har kommet frem både gjennom rettspraksis og via mediene at det gjennom årene er inngått avtaler med et utall av variasjoner over dette temaet. I diskusjonen om hvor grensene for avtalefriheten går innenfor friluftslovens virkeområde, har enkelte momenter ikke kommet så godt frem.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon