Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 257-258)
av Marius Stub
(side 260-325)
av Per Andreas Bjørgan, Niels Fenger og Peter Dyrberg
Sammendrag

Denne artikkelen gjennomgår vesentlige avgjørelser fra EFTA-domstolen, EF-domstolen og Førsteinstansretten i perioden 2005-2007. Lignende oppsummeringer har vi tidligere gitt i Lov og Rett, 2000 s. 271, 2002 s. 532, 2003 s. 307 og 2005 s. 424. Som tidligere er det forfatternes ønske å øke oppmerksomheten rundt EØS-retten og å illustrere dennes betydning i de nasjonale rettssystemene. EØS-retten har innvirkning på en rekke forskjellige rettsområder, inkludert nasjonale skatteregler, konsesjonsregler slik som hjemfallsreglene, og ulike offentlige støtteordninger, for eksempel tiltak for å fremme bosetting og næringsliv i distriktene. Heller ikke områder som nasjonal alkoholpolitikk, arbeidslivets spilleregler eller helse- og sosialpolitikk er skjermet fra EØS-avtalens regler. Det følger av EØS-avtalens artikkel 6 og ODA-avtalensAvtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol. artikkel 3 nr. 1 at EF-domstolens avgjørelser er sentrale rettskilder for tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen. Enhver som anvender EØS-rett, må derfor ha kjennskap til EF-domstolens praksis. Det store antallet avgjørelser fra de ovennevnte domstolene gjør imidlertid at bare et utvalg kan presenteres her. Vi har derfor forsøkt å velge ut de avgjørelsene som har mest allmenn interesse. Dessuten har vi tatt med dommer vi antar kan ha særlig betydning for norske forhold. Dommene er for øvrig tilgjengelige på domstolenes hjemmesider, se www.eftacourt.lu og www.curia.europa.eu.

(side 326-341)
av Ruth Anker Høyer og Jon Bonnevie Høyer
Sammendrag

Norge har fått en ny småkravprosess i tingrettene som gjelder sivile krav under kr 125.000. Samtidig er det innført tilnærmet obligatorisk forliksrådsbehandling av slike krav, og forliksrådene har domsmyndighet også hvis bare en av partene ønsker dom. Dette vil etter alt å dømme føre til at hovedtyngden av småkravsakene vil bli endelig avgjort i forliksrådene ved forlik eller ved dom avsagt av tre politisk oppnevnte personer uten juridisk utdannelse. Litt respektløst kan man si at Norge da fortsetter et nivå på rettssikkerhet for små krav som hørte atten- og nittenhundretallet til, og som må sies å ligge langt bak tilbudene til løsning av mindre tvister i mange andre land vi naturlig bør sammenligne oss med. Vår oppfatning er at forliksrådenes tre lekdommere må erstattes med én person med erfaring som jurist og mekler, ansatt av statlig myndighet. Videre må antall forliksråd reduseres vesentlig fra dagens ordning med ett i hver av landets 431 kommuner. Disse tiltak vil gi folk flest langt større trygghet for at små tvister vil få en faglig og upartisk behandling i tråd med de krav som må stilles til rettspleien i dette århundre. Vi mener at dette i tillegg vil gi en bedre samfunnsøkonomisk løsning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 342-360)
av Thomas Frøberg
Sammendrag

Det foreslås i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) å gi de strafferettslige klassifikasjonene folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser anvendelse på allerede foretatte handlinger. I artikkelen drøfter forfatteren hvorvidt en lov kan endre den rettslige klassifikasjonen av en straffbar handling med tilbakevirkende kraft, uten å komme i strid med grunnloven § 97. Videre ses det på hvilke konsekvenser det har for den tradisjonelle forståelsen av tilbakevirkningsforbudet på strafferettens område å anse lovforslaget for å være grunnlovsmessig.1 2

(side 361-379)
av Kurt Weltzien og Henrik Lande
Sammendrag

Offentlige anskaffelser skal som hovedregel foretas etter fastsatte prosedyrer i anskaffelsesforskriften og baseres på konkurranse. I enkelte tilfeller haster imidlertid anskaffelsen så meget at oppdragsgiver i stedet går i direkte dialog og forhandling med én eller flere leverandører. Slike hasteanskaffelser er under gitte forutsetninger tillatt både over og under EØS-terskelverdien. I artikkelen analyserer forfatterne vilkårene for slike hasteanskaffelser. Forfatterne gjør gjeldende at vilkårene er meget strenge, og at man i realiteten står overfor en «umulighetsterskel».

Kommentar
(side 380-384)
av Kristian Dahle Trygstad
Sammendrag

Artikkelen er et svar på Robert Myhres artikkel i Lov og Rett, 2008 s. 226-230. Artikkelforfatteren argumenterer for at leverandører som vedtar forelegg for bestemte former for økonomisk kriminalitet, skal avvises fra konkurranser om offentlige kontrakter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon