Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Gjelder ikke EMK for norske soldater som deltar i fredsbevarende operasjoner?
En kommentar til EMDs avvisningsavgjørelse i sakene Behrami og Saramati
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-148)
av Halvard Haukeland Fredriksen og Knut Einar Skodvin
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmålet om Norge kan holdes ansvarlig for eventuelle EMK-krenkelser forårsaket av norske soldater som deltar i internasjonale operasjoner. I en prinsipielt anlagt storkammeravgjørelse våren 2007 har EMD lagt til grunn at konvensjonen ikke kommer til anvendelse i tilfeller hvor statene opptrer med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Forfatterne stiller seg kritiske til avgjørelsen, særlig EMDs oppfatning av at de grunnleggende rettigheter og friheter nedfelt i EMK vil stå i veien for FNs oppdrag med å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Videre drøftes det bl.a. hvilke konsekvenser avgjørelsen vil kunne få i tilfeller hvor de internasjonale styrkenes handlinger faller utenfor FN-mandatet, i andre tilfeller hvor konvensjonsstatene gjennomfører sikkerhetsrådsvedtak samt eventuelt i tilfeller hvor de opptrer i regi av andre internasjonale organisasjoner (som EU eller NATO).

(side 149-165)
av Eivind Kolflaath
Sammendrag

Med utgangspunkt i diskusjonen i juridisk teori om tvilskumulering tar artikkelen opp ulike aspekter ved beviskravet «alminnelig sannsynlighetsovervekt». I diskusjonen om hvorvidt bevistvil knyttet til to eller flere vilkår skal kumuleres, står man tilsynelatende overfor et valg mellom et standpunkt som mange mener vil gjøre det for vanskelig å få medhold i at vilkårene er oppfylt, og et standpunkt som ikke er forenlig med en målsetning om flest mulig materielt riktige dommer. Dette skyldes imidlertid premissene diskusjonen bygger på - premisser om hva juridisk bevisbedømmelse dreier seg om, og hva sannsynligheter i slik bevisbedømmelse er knyttet til.

Kommentar
(side 166-181)
av Marius Stub
Sammendrag

I en artikkel har Hans Petter Graver nylig foreslått at spørsmålet om når forvaltningen har subsumsjonsfrihet bør løses ved hjelp av den «formelen» som Høyesterett benyttet i Rt. 1995 s. 530, som en sammenfatning av legalitetsprinsippets hjemmelskrav. Man bør imidlertid ikke ha overdrevne forestillinger om hva formelen kan bidra med. Selv om det er verdifullt at den betoner at spørsmålet må løses etter en nyansert vurdering, kan den i visse tilfeller gi et skjevt utgangspunkt for vurderingen, og den er til liten hjelp ved løsningen av de spørsmålene som virkelig er tvilsomme. Det er også en fare for at dens pedagogiske kvaliteter overskygges av den usikkerhet som kan oppstå i møtet mellom formelen og de utgangspunkter man tidligere har bygd på. I artikkelen går forfatteren nærmere inn på det, men knytter også noen generelle bemerkninger til forholdet mellom forvaltningens subsumsjonsfrihet og domstolenes prøvelsesrett.1

Litteratur
(side 182-188)
av Frederik Zimmer
(side 189-191)
av Hans Christian Bugge
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon