Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 65-66)
av Asbjørn Strandbakken
(side 67-80)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Både de lege ferenda og de lege lata er det heftig diskutert i juridisk teori hvem som må saksøkes i offentligrettslige trepartsforhold der tvisten gjelder om et forvaltningsvedtak er gyldig. Kan en saksøker nøye seg med å saksøke det offentlige som har truffet vedtaket, eller må også den eller de private som var part i forvaltningssaken, saksøkes (tvungent prosessfellesskap)? Artikkelen gir en oversikt over rettsstillingen før og etter at tvisteloven trådte i kraft, og drøfter nærmere de rettspolitiske synspunkter som ligger bak tvistelovens ordning. Forfatteren understreker at det kan ligge forskjellige beveggrunner bak søksmål i forvaltningsrettslige trepartsforhold. Han fremhever at en rettspolitisk vurdering ikke kan skje bare i lys av de tilfelle hvor forvaltningsvedtaket blir kjent ugyldig, men også må ta i betraktning de samlede virkninger av et krav om tvungent prosessfellesskap. Dette forklarer tvistelovens ordning, og forfatteren stiller seg kritisk til en regel om tvungent prosessfellesskap.

(side 81-101)
av Jonas W. Myhre
Sammendrag

Artikkelen gir en kritisk beskrivelse av saksbehandling, bevisvurdering og rettsanvendelse i asyl- og utlendingssaker og søker å begrunne hvorfor det er behov for økt domstolskontroll med utlendingsforvaltningen. Det argumenteres blant annet for at selv med dagens regler er det grunnlag for å utvide området for domstolenes prøvelsesrett i forhold til vedtakene etter utlendingsloven § 8 annet ledd.

(side 102-119)
av Andreas M. Kravik
Sammendrag

I 2005 tvangsutsendte norske myndigheter asylsøkeren Nadeem Dar til Pakistan til tross for at FNs torturkomité hadde anmodet Norge om å utsette deportasjonen inntil komiteen hadde realitetsbehandlet saken. Siden har lagmannsretten konkludert med at Torturkomiteens anmodninger om midlertidig forføyning hovedsakelig representerer ikke-bindende politiske henstillinger, mens komiteen selv har fremholdt at utsendelsen av Dar stred mot Norges folkerettslige forpliktelser. Med bakgrunn i Dar-saken redegjør forfatteren nærmere for spørsmålet om Torturkomiteens anmodninger representerer rettslig bindende pålegg for norske rettsanvendere. Dar-saken er berammet for Høyesterett i mars 2008.1

(side 120-123)
av Knut Kleppestø
Sammendrag

Forfatteren har gått gjennom dommer i patentsaker fra perioden 1976-2007. Undersøkelsen viser at tingretten og lagmannsretten overprøver Patentstyrets skjønn i større utstrekning enn det som kunne ventes på bakgrunn av uttalelsene i Høyesteretts dom i Rt. 1975 s. 603 om tilbakeholdenhet i så måte.

Debatt
(side 124-125)
av Ulf Stridbeck
(side 126-127)
av Marius Stub og Runar Torgersen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon