Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-19)
av Jon Geir Høyersten
Sammendrag

Artikkelen tar for seg forskjellige etiske spørsmål som rettspsykiatrisk virksomhet aktualiserer, sett fra rettspsykiaterens ståsted. Forskjeller i forhold til behandlerrolle berøres. Det sondres mellom etisk dilemma og etisk konflikt. Grunnleggende filosofisk-etiske posisjoner i forhold til ansvar og straff - og menneskesyn - skisseres: Kants etikk sammenholdes med Humes og med Benthams utilitaristiske etikk, som uttrykk for respektive «fri vilje», deterministisk posisjon og konsekvensetikk. Strafferettslig utilregnelighet problematiseres, spesielt i forhold til det norske «medisinske prinsipp», som betyr at en kriminell nærmest automatisk fritas for straff om han finnes psykotisk eller bevisstløs. Vurderingene av personlighetsforstyrrelser fremheves som «ikke-moralske» diagnoser, og senere års prinsipper for risikovurdering nevnes. Rettspsykiaterens pedagogiske ansvar for å bli entydig forstått i rettssalen betones; likeså hans mulige møte med sofismer og henimot absurd hypotetisk tvil.1

(side 20-26)
av Jon Wessel-Aas
Sammendrag

Forfatteren reiser i denne artikkelen spørsmål om regelen i straffeloven § 343 om straff for den som overtrer et forbud nedlagt av domstolene, kan håndheves dersom selve forbudet krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Med den såkalte «Brennpunkt-saken» som illustrasjon fra norsk rett, og med henvisning til praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, argumenterer han for at straffeloven § 343 ikke kan håndheves i slike tilfeller, fordi straff for overtredelse av et konvensjonsstridig forbud vil utgjøre en selvstendig krenkelse av konvensjonen.

(side 27-32)
av Geir Hågvar
Sammendrag

Samenes rett til reindrift over den norsk-svenske grensen har vært regulert gjennom reinbeitekonvensjoner. Konvensjonen fra 1972 opphørte i 2005 uten at det var oppnådd enighet om en ny. Den 23. november 2007 gikk en delegasjon fra de svenske samebyene Saarivuoma og Talma i demonstrasjonstog gjennom Stockholms gater og overrakte den norske ambassaden og det svenske utenriksdepartement en anmodning om at forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige må stanses inntil samebyenes rettsgrunnlag er klarlagt. Samebyenes rettigheter var de to foregående dager blitt drøftet under et historisk-juridisk symposium på universitetet i Uppsala. Artikkelen knytter deres rettsstilling til Altevann-dommen fra 1968 og den senere utvikling i reindriftsretten, som den norske staten og reindriftsadministrasjonen synes å overse eller undervurdere betydningen av.

(side 33-44)
av Ola Mestad
Sammendrag

Ville Russland invadere Noreg dersom adelsskapet vart oppheva i 1821? Dette vedda to stortingsmenn om. Saka enda i Høgsterett. Artikkelen ligg i det rettshistoriske krysningsfeltet mellom folkerett, statsrett og kontraktsrett.1

(side 45-47)
av Pål Mitsem
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon