Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 451-470)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Friluftsloven - den sentrale lov om allemannsretten - fylte 50 år i år. Den er styrket gjennom Høyesteretts praksis de siste ti år. Samfunnsutviklingen kaster nytt lys over allemannsretten i skjæringspunktet mellom allmennheten, grunneierne, næringsutøving og miljøhensyn. Allemannsrettene reiser også mange spørsmål som ikke er løst i friluftsloven, men til dels regulert i andre lover. Artikkelen gjengir - med enkelte oppdateringer og tilføying av noter - forfatterens foredrag ved markeringen av Norsk forening for landbruksretts 30-årsjubileum 7. november 2006.

Vitenskapelig publikasjon
(side 471-489)
av Knut Einar Skodvin
Sammendrag

Artikkelen omhandlar dei folkerettslege grensene for kyststaten sin bruk av makt ved handheving i høve til skip under framand flagg – eit praktisk emne som likevel har fått berre lita merksemd både i internasjonal praksis og teori. Forfattaren søkjer å påvisa at kyststaten har stor handlefridom ved bruk av dei mindre inngripande maktmidla, og drøftar korleis ein vil sjå på krava til naudsyn og proporsjonalitet ved bruk av dei meir alvorlege.1

(side 490-500)
av Marius Stub og Runar Torgersen
Sammendrag

I juridisk teori er det hevdet at helt nye og riktig gamle rettsavgjørelser ikke har like stor rettskildemessig vekt som andre rettsavgjørelser. Enkelte kaller dette for «vinregelen». I denne artikkelen argumenterer forfatterne for at det ikke er noen grunn til at nye rettsavgjørelser fra Høyesterett skal telle mindre enn andre, og at heller ikke Høyesterett selv ser ut til å føle seg bundet av noen slik «regel».1

(side 501-506)
av Oddmund Gamst
Sammendrag

Hvilke krav som stilles til aktors innledningsforedrag under hovedforhandlingen i straffesaker, er bare i liten grad omhandlet i norske rettskilder. I motsetning til i sivile saker har retten i straffesaker ikke på forhånd saksdokumentene, bortsett fra tiltalebeslutning og bevisoppgave, og kjenner ikke til sakens enkeltheter før hovedforhandlingen. At innledningsforedraget er informativt og egnet til å gi retten en tilfredsstillende innføring i saken, er viktig av flere grunner.

(side 507-512)
av Marco Lilli
Sammendrag

Artikkelen retter kritikk mot Patentstyrets saksbehandlingstid, eksemplifisert ved en konkret «varemerkesaga», og fremmer forslag til hvordan saksbehandlingstiden kan reduseres.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon