Tvisteloven av 2005, som er planlagt satt i kraft fra 1. januar 2008, inneholder flere viktige regelendringer i forhold til tvistemålsloven av 1915 og endrer også enkelte sentrale begrepsbetegnelser. I denne artikkelen gir forfatteren først en kortfattet oversikt over de viktigste regel- og begrepsendringer i tvisteloven. Deretter går han noe nærmere inn på de praktisk viktigste regelendringene. Av disse kan særlig nevnes de varslings- og svarplikter partene pålegges før søksmål blir anlagt, skjerpingen av partenes opplysningsplikt under rettergang, innføring av et gjennomgripende proporsjonalitetsprinsipp og plikt for retten til aktiv saksstyring, innføringen av en ordning med kombinasjon av muntlig og skriftlig prosess og adgang til forenklet domsbehandling av åpenbart uholdbare krav eller innsigelser. Loven fremhever også sterkere funksjonsfordelingen mellom de ulike instanser og innfører blant annet en generell adgang til å nekte en anke til lagmannsretten dersom lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem («siling»). Artikkelen avsluttes med en kritikk av denne silingsordningen.1