Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 195-216)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

Tvisteloven av 2005, som er planlagt satt i kraft fra 1. januar 2008, inneholder flere viktige regelendringer i forhold til tvistemålsloven av 1915 og endrer også enkelte sentrale begrepsbetegnelser. I denne artikkelen gir forfatteren først en kortfattet oversikt over de viktigste regel- og begrepsendringer i tvisteloven. Deretter går han noe nærmere inn på de praktisk viktigste regelendringene. Av disse kan særlig nevnes de varslings- og svarplikter partene pålegges før søksmål blir anlagt, skjerpingen av partenes opplysningsplikt under rettergang, innføring av et gjennomgripende proporsjonalitetsprinsipp og plikt for retten til aktiv saksstyring, innføringen av en ordning med kombinasjon av muntlig og skriftlig prosess og adgang til forenklet domsbehandling av åpenbart uholdbare krav eller innsigelser. Loven fremhever også sterkere funksjonsfordelingen mellom de ulike instanser og innfører blant annet en generell adgang til å nekte en anke til lagmannsretten dersom lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem («siling»). Artikkelen avsluttes med en kritikk av denne silingsordningen.1

(side 217-232)
av Caroline Taube
Sammendrag

Artikkelen diskuterer reglene for konstitusjonelle endringer og de mulighetene de gir for demokratisk innflytelse på utformingen av konstitusjoner. Endringsreglene i den norske grunnloven § 112 blir kritisert på teoretisk og komparativt grunnlag. Prosedyren skiller seg ut ved at det ikke kreves ett første vedtak før stortingsvalget. I kombinasjon med en praksis der forslag ofte blir fremsatt i mange alternativer, har det som konsekvens at det blir umulig å ha en debatt om hvilende grunnlovsforslag. Ettersom velgerne ikke kan vite hvem som vil hva i den videre politiske prosess, minker den demokratiske innflytelse på grunnlovsforslag før endelig vedtak i Stortinget. Veien mot den nye § 100 om ytringsfrihet blir brukt som illustrerende eksempel. Artikkelen avsluttes med noen forslag til mulige forbedringer av prosedyren for grunnlovsendringer.1

(side 233-252)
av Erlend M. Leonhardsen
Sammendrag

I artikkelen drøftes spørsmålet om såkalt eksterritoriell anvendelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Relevant rettspraksis og teori blir analysert og drøftet generelt og deretter vurdert opp mot norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Det konkluderes med at EMK i visse tilfeller kan komme til anvendelse, typisk ved pågripelse av fanger, uansett om det skjer utenfor Norges grenser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon