Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 129-130)
av Inge Lorange Backer
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-153)
av Vibeke Blaker Strand
Sammendrag

Vernet mot diskriminering har de seneste årene vært i sterk utvikling både i EU og i Norge. Artikkelen beskriver utviklingen som har funnet sted og trekker linjer mellom EF/EØS-retten og nasjonal rett. I artikkelen blir det rettet særlig oppmerksomhet mot utformingen av forbudene mot direkte og indirekte diskriminering i likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Til tross for en rekke grunnleggende likhetstrekk mellom de tre lovene, foreligger det flere forskjeller i formuleringene av forbudene mot diskriminering. De norske lovene avviker også på noen punkter fra EF/EØS-retten. Til sammen skaper dette en uklar rettslig situasjon som innebærer at reglenes innhold, og dermed individenes rettigheter, tilsløres.1

(side 154-170)
av Anne-Mette Magnussen
Sammendrag

Demokratiske institusjoner er utviklet i brytninger mellom forsøk på å skape kollektiv handlekraft og forsøk på å beskytte enkeltindivider og minoriteter mot flertallstyranni. Rett og politikk er to sentrale og grunnleggende trekk ved de moderne samfunn, men kan samtidig komme i et spenningsforhold til hverandre. Et helt sentralt spørsmål er derfor hvilken institusjonell balanse det er mellom rett og politikk i det politiske systemet. I denne artikkelen diskuteres det under hvilke betingelser rettsliggjøring vil styrke demokratisk politikk, og under hvilke betingelser rettsliggjøring vil svekke demokratisk politikk. Et viktig argument er at svaret på utfordringene ikke har noen endelig løsning, men at vi i et politisk demokratisk samfunn hele tiden må forholde oss til disse utfordringene, gjennom debatt og deltakelse. Artikkelen er en lett bearbeidet versjon av forfatterens prøveforelesning for dr. polit.-graden ved Universitetet i Bergen mai 2006.

Vitenskapelig publikasjon
(side 171-184)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Reineiere og bufeholdere har begge objektivt ansvar for skade deres dyr forårsaker. I praksis kan dette ansvaret arte seg ganske ulikt. Reindriftsloven er for tiden under revisjon, og lovutvalget har uttrykt at det erstatningsansvar som reindriftsloven stiller opp, er strengt og meget omfattende. I artikkelen sammenliknes ansvaret for reineiere og bufeholdere, samtidig som det pekes på ulikheter i regelverk og praksis som viser behov for en harmonisering. Det blir også påpekt at den lite påaktede regel i reindriftsloven § 26 om skjønn for å få vurdert gjerdeholdsadgang og -deling mellom reineier og grunneier, ikke er nyttet, noe som har ledet til at ansvaret for reinskade i praksis synes å ha blitt strengere enn forutsatt av lovgiver.

(side 185-189)
av Anne Birgitta Nilsen
Sammendrag

Artikkelen er en bearbeidet analyse fra forfatterens doktoravhandling, Flerspråklig kommunikasjon i rettssalen. En kasusstudie av en flerspråklig rettsforhandling (2005). Analysen er basert på Faircloughs arbeid innenfor feltet diskursanalyse (Media Discourse, 1995), og datamaterialet består av transkripsjoner av båndopptak og dommen fra en rettsforhandling som omhandler en drapstrussel. Artikkelen gir eksempel på en fortolkningsstyring som fant sted under forhandlingene, og viser at det kan synes relativt enkelt å manipulere et språklig bevismateriale i retten.

Replikk
(side 190-192)
av Gert Johan Kjelby
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon