På samme vis som i nasjonal rett innebærer bruk av generalklausuler i EF- og EØS-retten at domstolene over-lates et betydelig skjønn. Det føres for tiden en prinsipiell diskusjon i Europa om rollefordelingen mellom EF-domstolen og nasjonale domstoler ved rasjonaliseringen av dette skjønnet. Bør EF-domstolen benytte generalklausulene til en domstolledet harmonisering av privatretten i Europa, eller bør den i stedet gi de nasjonale domstoler i medlemslandene større spillerom til å ivareta særtrekk ved de nasjonale privatrettsordener? Med utgangspunkt i forbrukeravtale-direktivets forbud mot «urimelige» standarvilkår, tar artikkelen sikte på å redegjøre for denne diskusjonen, samt hvilke følger den kan få for utviklingen av privatretten i Europa.