Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Johnny Melnæs
(side 579-599)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Avmonopoliseringen skaper med ett slag markedsaktører, men skaper ikke av den grunn et marked. Ofte kreves en mer aktiv oppfølgning fra lovgiverens side enn pålegging av leveringsforpliktelse, prisregulering og strukturelle tiltak, som de generelle konkurranseregler gir mulighet til. Samtidig som regulering er nødvendig for å skape en situasjon med marked og konkurranse, finnes ofte også «public interest»-grunner til offentlig regulering av sektoren. Dette skaper et spenningsforhold mellom konkurransereglene og sektorregulering. Siktemålet med denne artikkelen er å illustrere denne spenningen belyst fra to sektorer: elektronisk kommunikasjon og jernbanetransport. Samtidig drøftes statens mulighet til å utøve kontroll over virksomheter innen liberaliserte sektorer.

(side 600-612)
av Bjørnar Borvik
Sammendrag

Denne artikkelen inneheld ei nærmare vurdering av forslaget frå Straffelovkommisjonen om at grov aktløyse i relasjon til spørsmålet om sanning skal vere eit vilkår for å straffe ærekrenkande ytringar. Forslaget bygger i stor grad på den amerikanske «actual malice»-doktrinen og er etter forfattaren si meining ikkje særleg veltilpassa det norske rettsregimet i ærekrenkingssaker. Han peikar på at utforminga av skuldkravet må sjåast i samanheng med dei øvrige rettsvilkåra og avvegingsmarkørane som gjeld i slike saker, og framhevar mellom anna at norske domstolar har utforma retningslinjer for tolkinga av omstridde ytringar som gjev ytringsfridommen vide konsesjonar. Skuldkravet må dessutan fastleggast i lys av det norske sanksjonsregimet, som er grunnleggande forskjellig frå det amerikanske.

(side 613-627)
av Erik Wold
Sammendrag

Immaterialrettigheter pantsettes som en del av den næringsdrivendes driftstilbehør. Ethvert driftstilbehørspant omfatter derfor de immaterialrettigheter som pantsetteren benytter i sin næringsvirksomhet, såfremt rettighetene kan avhendes og inngår i oppregningen i pantel. § 3-4 andre ledd bokstav b. I artikkelen blir vilkårene for pantsettelse av immaterialrettigheter nærmere gjennomgått. Det tas også stilling til hvilke muligheter panthaver har til å skaffe seg rettsvern mot eller ekstingvere tredjepersoners krav i slike rettigheter. Avslutningsvis gir forfatteren en vurdering av reglene om pantsettelse av immaterialrettigheter og deres funksjon i praksis.

Debatt
(side 628-632)
av Marius Stub
Sammendrag

Forvaltningen treffer daglig et overveldende antall avgjørelser, ofte av stor betydning for dem de angår. I mange av sakene vil det i større eller mindre utstrekning være tvilsomt hvilke faktiske forutsetninger som skal legges til grunn for avgjørelsen. Rettslig sett skal slik tvil håndteres gjennom bruk av beviskravsregler, som gir anvisning på hvor sikker man må være før man kan bygge på et bestemt faktum. Etter forfatterens syn er det grunn til å tro at forvaltningen fra tid til annen stiller for strenge eller for lite strenge krav til bevisene, og at dette i sin tur kan lede til uriktige avgjørelser - til skade for partene og for de samfunnsinteresser som forvaltningen er satt til å vareta. For å redusere sannsynligheten for at slike feil begås, er det nødvendig med mottiltak.

Litteratur
(side 636-639)
av Leif-Petter Olaussen og Marius Emberland
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon