Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 461-462)
av Geir Woxholth
(side 463-484)
av Benedikte Moltumyr Høgberg
Sammendrag

Stortinget vedtok 30. september 2004 en ny bestemmelse om ytringsfrihet i Grunnloven § 100. Artikkelen gjennomgår den nye ytringsfrihetsbestemmelsen og tar i hovedsak for seg den formelle og materielle ytringsfrihet slik den er kommet til uttrykk i bestemmelsen. Forfatteren peker på hvilke rettslige endringer den nye Grunnloven § 100 har ført med seg, og ser disse endringene i lys av ytringsfrihetsbestemmelsen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art 10.1

(side 485-509)
av Halvard Haukeland Fredriksen
Sammendrag

I kjølvannet av Finanger II-saken, hvor Høyesterett i plenum kom til at staten var erstatningsansvarlig for mangelfull gjennomføring av EØS-forpliktelser, tar artikkelen opp spørsmålet om staten også kan holdes ansvarlig for brudd på EØS-avtalen som forårsakes av nasjonale domstoler, eksempelvis som følge av feiltolkning av EØS-rett. EF-domstolen har bekreftet eksistensen av et slikt ansvar i fellesskapsretten, og under henvisning til EØS-avtalens homogenitetsmålsetting argumenterer forfatteren for et tilsvarende ansvar i EØS-retten. I artikkelen drøftes de følger et slikt ansvar vil få for den svært begrensete adgang til å kreve erstatning av staten for materielt uriktige rettsavgjørelser etter etablert norsk rett. Det påpekes at de strenge ansvarsvilkårene tilsier at de praktiske konsekvensene neppe vil være særlig store.

(side 510-530)
av Christian Reusch
Sammendrag

I artikkelen redegjøres det for en del av de spørsmål som oppstår ved områdevern etter naturvernloven, både når det gjelder tvist om gyldigheten av vernevedtaket, erstatningsvilkårene og erstatningsutmåling. Det redegjøres for statens prosesstandpunkter, og artikkelen er ført ajour med rettspraksis frem til oktober 2005.

Vitenskapelig publikasjon
(side 531-548)
av Steinar Taubøll
Sammendrag

Åndsverkloven § 43 verner formularer, kataloger, tabeller, programmer, databaser og lignende arbeider «som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering». Bestemmelsen er etter 1999 ment å gjennomføre EUs databasedirektiv. Vilkåret «sammenstiller et større antall opplysninger» har imidlertid stått uendret siden loven ble vedtatt i 1961. På bakgrunn av fire dommer fra EF-domstolen i 2004 er det grunn til å spørre om antallsvilkåret fortsatt har noen selvstendig betydning ved siden av vilkåret om «vesentlig investering». Det norske antallsvilkåret kan være i strid med homogenitetsmålsetningen i EØS-avtalen. Denne artikkelen gjør rede for rettstilstanden når det gjelder investeringsvilkåret, og drøfter antallsvilkåret i forhold til dette. EF-domstolens tolkning av vernevilkårene påvirker også innholdet av den retten som følger av vernet. Dermed forsterkes problemet med å opprettholde det særegent nordiske antallsvilkåret. Denne problemstillingen behandles i siste del av artikkelen.

(side 549-560)
av Hans Fredrik Marthinussen
Sammendrag

Artikkelen omhandler hvorvidt den norske fakturapraksis med å beregne forsinkelsesrente fra forfallsdag fastsatt i faktura er i strid med forsinkelsesrenteloven § 2 i de tilfeller hvor fastsatt forfallstidspunkt er mindre enn 30 dager etter avsendelse av fakturaen. Det konkluderes med at den praksis som synes fulgt av store deler av norsk næringsliv, er lovstridig. Artikkelen gir også en kort redegjørelse for hvordan flere andre europeiske land løser spørsmålet om starttidspunktet for forsinkelsesrenter.1

(side 561-569)
av Ingeborg B. Holtskog Olebakken
Sammendrag

Artikkelen presenterer to dommer som EF-domstolen nylig har avsagt innenfor området internasjonal sivilprosess. Innledningsvis gis det en oversikt over noen viktige problemstillinger i internasjonal sivilprosess, da dette er et område som kan være mer eller mindre ukjent for mange jurister.

Debatt
(side 570-571)
av Tor Langbach
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon