Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 385-386)
av Tore Schei
(side 387-396)
av Gunnar Aasland
Sammendrag

Med utgangspunkt i Kåre Lilleholts artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap 2002 s. 62 om samme tema tar foredraget opp spørsmål om utformingen av Høyesteretts begrunnelser. Foredraget drøfter valget mellom generelle og mer konkrete begrunnelser i rettsspørsmål, bruken av obiter dicta og selve den rettslige argumentasjon. Spørsmålene søkes belyst gjennom eksempler fra Høyesteretts praksis.

(side 397-406)
av Steinar Tjomsland
Sammendrag

1

(side 407-428)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

1

(side 429-459)
av Magnus Matningsdal
Sammendrag

Artikkelen behandler hvilken betydning to -instansreformen har fått for Høyesterett. Selv om antallet straffesaker har blitt betydelig redusert, er tidsfordelingen mellom sivile saker og straffesaker i avdeling nesten den samme som den var før reformen. Dette viser at Høyesterett fortsatt ønsker å spille en sentral rolle ved utviklingen av strafferetten.

Et sentralt tema er hvilken veiledning Høyesterett i sine dommer gir for det praktiske rettslivet. Det uttales at Høyesterett i langt større utstrekning enn tidligere gir prinsipielle begrunnelser, og herunder kommer med generelle utsagn om straffenivå. Ved straffutmålingen er Høyesterett fortsatt noe forsiktig med å foreta småjusteringer, men Høyesteretts rolle tilsier at dette undertiden kan være nødvendig. I forhold til tilfeller hvor bare domfelte har anket over straffutmålingen, uttales det at Høyesterett bør være noe mindre tilbakeholden enn tidligere med å skjerpe straffen dersom dette finnes begrunnet. Videre omtales Høyesteretts nyere praksis i tilfeller hvor det gis «tilståelsesrabatt» eller straffen reduseres fordi behandlingen av saken har tatt for lang tid. Da forekommer det at Høyesterett for å oppfylle sin veiledningsoppgave først angir et utgangsnivå og deretter angir hvor mye straffen reduseres. Det anbefales at denne praksis fortsetter, men det er viktig at man tenker nøye gjennom både utgangsnivået og fradragets størrelse.

Som ledd i behandlingen av hvilken veiledning Høyesteretts avgjørelser gir for det øvrige rettslivet, gjengis også noen statistikker over dissensprosenten i Høyesterett. For straffesakene er den noe lavere enn for de sivile sakene. Siden 2001 har 92–93 % av dommene enten vært enstemmige eller avsagt under dissens 4–1.

I artikkelen behandles også i hvilken utstrekning Høyesterett kan prøve en ankegrunn som ikke har vært prøvd av lagmannsretten. Til gunst har Høyesterett prøvd anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen, mens man hittil ikke har noe eksempel på at straffutmålingen er prøvd i et slikt tilfelle. Avslutningsvis anbefales det at dagens praksis stort sett bør fortsette, men det advares mot å redusere antallet sivile ankesaker.1

Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon