Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 321-322)
av Hans Petter Graver
(side 323-341)
av Carsten Smith
Sammendrag

En ekspertgruppe oppnevnt av regjeringene og sametingene i Finland, Norge og Sverige har utarbeidet en nordisk samekonvensjon. Den vil for første gang gi en felles rettsregulering for samene som et folk uavhengig av statsgrensene. Den vil være et grunnlagsdokument for en indre selvbestemmelse med et rettsfellesskap for samefolket. Forfatteren har ledet arbeidet. Professor Kirsti Strøm Bull har vært gruppens hovedsekretær.

Vitenskapelig publikasjon
(side 342-359)
av Leif Petter Olaussen
Sammendrag

Boliginnbrudd og tyverier av og fra bil er eksempler på kriminalitet som kan ramme husstander. Forekomst av slik kriminalitet øker systematisk med stigende urbaniseringsgrad, men ikke med husstandenes inntektsnivå. Boliginnbrudd og tyverier fra bil forekom hyppigere i 2004 enn i 1989. Ofrene vurderer ofte denne kriminaliteten som lite alvorlig, og tilbøyeligheten til å anmelde er størst for handlinger som vurderes som alvorlige. For boliginnbrudd er anmeldelse sterkt knyttet til verditap som innbruddet medførte. Samlet verditap ved uanmeldte boliginnbrudd, verdimørketallet, er meget lavt. Folks anslag av risiko for boliginnbrudd er vesentlig høyere enn reell utsatthet.

(side 360-370)
av Knut Høivik
Sammendrag

Konkurranseloven inneholder et tosporet sanksjonssystem overfor foretak ved brudd på konkurranseloven. Samme lovbrudd kan i stor grad danne grunnlag for både overtredelsesgebyr og foretaksstraff. I følge lovmotivene er sanksjonene begrunnet dels i hensynet til harmonisering med EU-konkurranseretten og dels i effektivitetshensyn. Forfatteren argumenterer for at denne begrunnelsen ikke gir gode argumenter for lovens tosporede sanksjonssystem.

(side 371-377)
av Johan Giertsen
Sammendrag

Spørsmålet om hvor langt EU- og EØS-rettens regler om etableringsfrihet rekker i selskapsretten, er i noen grad uavklart. Når det gjelder fusjon, traff EU-domstolen i desember 2005 en avgjørelse («Sevic-saken») der tyske myndigheters nektelse av å registrere en fusjon mellom selskaper fra henholdsvis Luxembourg og Tyskland ble ansett for å være i strid med reglene om etableringsfrihet. Dommen aktualiserer spørsmålet om også den norske aksjeloven og allmennaksjeloven må tolkes i lys av EU-domstolens standpunkt, i retning av at også norsk rett nå (kanskje) må anerkjenne grenseoverskridende fusjoner. Dommen falt i tid sammen med EUs endelige vedtak av det tiende selskapsrettsdirektivet om grenseoverskridende fusjon. Direktivet omfattes av EØS-avtalen og vil når det gjennomføres i norsk rett, gi et utvilsomt grunnlag for fusjoner mellom norske aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper og tilsvarende selskaper i andre EØS-land.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon