Ved søk på EU-direktiv som er vedtatt av EØS-komiteen, kan det ta opp til halvannet år før man finner direktivet igjen i norsk språkdrakt. Det betyr at man i enkelte tilfelle må gjøre flere ulike søk for å finne ut av om et nytt direktiv gjelder i norsk rett eller ikke. Det betyr også at man må bruke en EU-språklig tekst som rettskilde, inntil den kommer på norsk. For det er nemlig ikke selvsagt at vi finner et direktiv på plass i NLX-basen i Lovdata, som skal inneholde alle offisielle EØS-rettskilder som er implementert i norsk rett.

Direktiv 2002/73 er for eksempel implementert i norsk lov. Likevel finner man per dags dato (den 28. desember 2005) ikke direktivet på norsk i NLX-basen, selv om direktivet ble besluttet vedtatt av EØS-komiteen den 9. juli 2004.

Lovdata legger ut alle direktivene i NLX (EØS-rettskilder) umiddelbart etter at de er mottatt fra Utenriksdepartementet (UD). Det er hos UD det stopper opp, fordi de har så mange dokumenter som skal oversettes. De har et etterslep på omtrent halvannet år.

Det er kjent at det tar lang tid fra et direktiv blir foreslått til det blir vedtatt i EU. Men selv om direktivet er vedtatt i EU, er det ikke gitt om og når det blir en del av norsk rett. Og heller ikke hvor det er å finne. Det kan derfor være vanskelig for den vanlige lovanvender å orientere seg i gjeldende rett, spesielt på EØS-rettsområdet.

Man bør altså ikke ta for god fisk at et direktiv ikke gjelder i norsk rett, dersom vi ikke finner rettsakten i NLX3-basen i Lovdata!